Sakarja
5 Deretter løftet jeg igjen mine øyne og så; og se, en flygende bokrull.+ 2 Da sa han til meg: «Hva ser du?»+
Og jeg sa: «Jeg ser en flygende bokrull, som er tjue alen lang og ti alen bred.»
3 Så sa han til meg: «Dette er den forbannelse som går ut over hele jordens overflate+ fordi enhver som stjeler,+ som rammes av den* på denne siden, har sluppet straff, og enhver som sverger en ed,+ som rammes av den på den andre siden,+ har sluppet straff. 4 ’Jeg har latt den gå ut,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt i mitt navn,+ og den skal bli værende midt i hans hus og tilintetgjøre det og dets treverk og dets steiner.’»+
5 Engelen som talte med meg, kom så fram og sa til meg: «Løft dine øyne, det ber jeg deg om, og se hva dette er som kommer fram.»
6 Da sa jeg: «Hva er det?»
Og han sa: «Det er ẹfa-målet* som kommer fram.» Og han sa videre: «Dette er deres utseende* på hele jorden.»* 7 Og se, det runde blylokket ble løftet, og det var en kvinne som satt midt i ẹfaen. 8 Da sa han: «Dette er Ondskapen.» Han kastet henne så tilbake i ẹfaens midte+ og kastet deretter blyloddet over åpningen.
9 Da løftet jeg mine øyne og så, og se, to kvinner kom fram, og vinden* var i deres vinger. Og de hadde vinger som storkens vinger. Og de løftet etter hvert opp ẹfaen mellom jorden og himlene. 10 Jeg sa derfor til engelen som talte med meg: «Hvor fører de ẹfaen hen?»
11 Han sa da til meg: «Bort for å bygge+ et hus for henne i Sịnears* land;+ og det skal bli grunnfestet, og hun skal settes ned der på sitt rette sted.»