1. Korinter
8 Nå med hensyn til mat som har vært ofret til avguder:*+ Vi vet at vi alle har kunnskap.+ Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.+ 2 Hvis noen mener at han har ervervet seg kunnskap om noe,+ kjenner han det ennå ikke slik som han burde kjenne det.+ 3 Men hvis noen elsker Gud,+ da er han kjent av ham.+
4 Når det nå gjelder det å spise+ mat som har vært ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe+ i verden,* og at det ikke er noen Gud uten én.+ 5 For selv om det finnes de som kalles «guder»,+ enten i himmelen+ eller på jorden,+ liksom det finnes mange «guder» og mange «herrer»,+ 6 så er det i virkeligheten for oss én Gud,*+ Faderen,+ fra hvem alle ting er, og vi til ham;+ og det er én Herre,+ Jesus Kristus,+ ved hvem alle ting er,+ og vi ved ham.
7 Denne kunnskap finnes imidlertid ikke hos alle;+ men noen, som inntil nå har vært vant til avguden, spiser maten som noe som er ofret til en avgud,+ og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet.+ 8 Men mat vil ikke anbefale oss for Gud;+ hvis vi ikke spiser, står vi ikke tilbake, og hvis vi spiser, har vi ikke noe å rose oss av.+ 9 Men se stadig til at denne rett som dere har, ikke på en eller annen måte blir en snublestein for dem som er svake.+ 10 For hvis noen skulle se deg, som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel,* vil ikke da samvittigheten hos den som er svak, bli bygd opp til å spise mat som har vært ofret til avguder?+ 11 Ved din kunnskap blir i virkeligheten den som er svak, ødelagt — din bror, som Kristus døde for.+ 12 Men når dere på den måten synder mot DERES brødre og sårer deres samvittighet,+ som er svak, synder dere mot Kristus. 13 Derfor, hvis mat får min bror til å snuble,+ vil jeg aldri noensinne mer spise kjøtt, for at jeg ikke skal få min bror til å snuble.+