En sang ved oppstigningene.
132 Jehova, kom David i hu+
— alle hans ydmykelser;+
2 hvordan han sverget overfor Jehova,+
hvordan han avla et løfte+ til Jakobs Mektige:+
3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus’ telt.+
Jeg vil ikke stige opp på mitt prektige leies divan;+
4 jeg vil ikke unne mine øyne søvn+
eller mine øyelokk å slumre,+
5 før jeg finner et sted for Jehova,+
en storslagen bolig for Jakobs Mektige.»+
6 Se, vi har hørt om den i Efrạta,+
vi har funnet den i skogsområdene.+
7 La oss gå inn i hans storslagne bolig;+
la oss bøye oss ned ved hans fotskammel.+
8 Å, reis deg, Jehova, til ditt hvilested,+
du og din styrkes Ark.+
9 La dine prester bli kledd i rettferdighet,+
og la dine lojale rope av glede.+
10 For din tjener Davids skyld+
— vis ikke din salvedes ansikt bort.+
11 Jehova har sverget overfor David;+
sannelig, han vil ikke trekke seg fra det:+
«Av din livsfrukt+
skal jeg sette konger på din trone.+
12 Hvis dine sønner retter seg etter min pakt+
og mine påminnelser som jeg skal lære dem,+
skal også deres sønner for evig+
sitte på din trone.»+
13 For Jehova har utvalgt Sion;+
han har lengtet etter det som en bolig for seg:+
14 «Dette er mitt hvilested for evig;+
her skal jeg bo, for jeg har lengtet etter det.+
15 Dets levnetsmidler skal jeg visselig velsigne.+
Dets fattige skal jeg mette med brød.+
16 Og dets prester skal jeg kle i frelse,+
og dets lojale skal visselig rope av glede.
17 Der skal jeg la Davids horn vokse.+
Jeg har gjort en lampe i stand for min salvede.+
18 Hans fiender skal jeg kle i skam;+
men på ham skal hans diadem+ blomstre.»+