Hosea
5 «Hør dette, dere prester,+ og gi akt, Israels hus, og dere, kongens hus,+ lytt, for det er dere dommen gjelder; for en felle+ er dere blitt for Mịspa og som et nett spent ut over* Tạbor.+ 2 Og i slakting* har de frafalne sunket dypt,+ og jeg var en formaning for dem alle.+ 3 Jeg har selv kjent Ẹfraim,+ og Israel har ikke vært skjult for meg.+ For nå, Ẹfraim, har du behandlet kvinner som skjøger;+ Israel har gjort seg uren.+ 4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud,*+ for det er en utuktens ånd+ midt iblant dem; og Jehova har de ikke anerkjent.+ 5 Og Israels stolthet har vitnet like opp i hans ansikt;+ og Israel og Ẹfraim, de blir brakt til å snuble i sin misgjerning.+ Juda har også snublet med dem.+ 6 Med sitt småfe og med sitt storfe tok de til å gå og søke Jehova, men de kunne ikke finne ham.+ Han hadde trukket seg bort fra dem. 7 Mot Jehova selv har de handlet forrædersk,+ for det er fremmede sønner de er blitt fedre til.+ Nå skal en måned fortære dem sammen med deres andeler.+
8 BLÅS i horn*+ i Gịbea,+ i trompet* i Rạma! SETT i et krigsrop i Bet-Ạven+ — etter deg, Bẹnjamin!+ 9 Ẹfraim, til forferdelse skal du bli på refselsens dag.+ Blant Israels stammer har jeg gjort kjent pålitelige ord.+ 10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter en grense.+ Over dem skal jeg utøse min heftige vrede som vann. 11 Ẹfraim er undertrykt, knust i rettferdighet,+ for han hadde besluttet seg for å vandre etter sin motstander.*+ 12 Og jeg var som møll*+ for Ẹfraim og som råttenskap for Judas hus.
13 Og Ẹfraim så sin sykdom og Juda sitt åpne sår.+ Og Ẹfraim begynte å gå til Assyria+ og sende bud til en stor konge.*+ Men selv ikke han var i stand til å helbrede dere,+ og han kunne ikke lege DERES åpne sår.+ 14 For jeg skal være som en ungløve for Ẹfraim+ og som en ungløve med manke for Judas hus. Jeg selv skal rive i stykker, og jeg skal gå av sted og bære bort, og det vil ikke være noen befrier.+ 15 Jeg skal gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de bærer sin skyld;+ og de kommer i sannhet til å søke mitt ansikt.+ Når de er hardt trengt,+ kommer de til å søke meg.»+