Ester
8 På den dagen gav kong Ahasvẹrus* dronning Ester det huset som hadde tilhørt Hạman,+ han som hadde vist fiendtlighet mot jødene;+ og Mọrdekai kom fram for kongen, fordi Ester hadde fortalt hva han var for henne.+ 2 Da tok kongen av sin signetring,+ som han hadde tatt fra Hạman, og gav den til Mọrdekai; og deretter satte Ester Mọrdekai over Hạmans hus.+
3 Og Ester talte igjen framfor kongen og falt ned for hans føtter og gråt og bønnfalt+ om hans velvilje for at han skulle avverge agagitten Hạmans ondskap+ og den planen+ som han hadde tenkt ut mot jødene.+ 4 Så rakte kongen gullsepteret+ ut mot Ester, og da reiste Ester seg og stod foran kongen. 5 Hun sa nå: «Hvis det synes kongen godt, og hvis jeg har funnet velvilje+ for hans øyne og kongen finner det rett og jeg kan godkjennes av ham, så la det bli skrevet at en skal tilbakekalle skrivelsene,+ planen til Hạman, agagitten+ Hammedạtas sønn, den som han nedskrev for å tilintetgjøre de jødene+ som er i alle kongens provinser.+ 6 For hvordan kan jeg utholde å se på den ulykken som vil ramme mitt folk, og hvordan kan jeg utholde å se på at mine slektninger blir tilintetgjort?»
7 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester og til jøden Mọrdekai: «Se, Hạmans hus har jeg gitt til Ester,+ og ham selv har de hengt på pælen,+ fordi han rakte ut sin hånd mot jødene. 8 SKRIV nå selv, i kongens navn,+ til beste for jødene det som er godt i DERES øyne, og forsegl det med kongens signetring; for en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, er det ikke mulig å tilbakekalle.»+
9 Kongens sekretærer+ ble derfor tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, det vil si måneden sịvan,* på den tjuetredje dagen i den; og i samsvar med alt det Mọrdekai befalte, ble det så skrevet til jødene og til satrapene+ og stattholderne og fyrstene i provinsene, som strakte seg fra India* til Etiopia,* hundre og tjuesju provinser,+ til hver provins med dens egen skrift+ og til hvert folk på dets eget tungemål,+ og til jødene med deres egen skrift og på deres eget tungemål.+
10 Og han gikk i gang med å skrive i kong+ Ahasvẹrus’ navn og forsegle+ med kongens signetring+ og sende skrivelser med ilbud til hest+ — de red på posthester som ble brukt i den kongelige tjeneste, avkom av raske hopper — 11 om at kongen tillot jødene i alle de forskjellige byene å samle seg+ og stå opp til forsvar for sine sjeler,* å tilintetgjøre, drepe og utslette hele kampstyrken til det folk+ og den provins som viste fiendtlighet mot dem, små barn og kvinner, og å plyndre dem for bytte,+ 12 på én og samme dag+ i alle kong Ahasvẹrus’ provinser, på den trettende dagen+ i den tolvte måneden, det vil si måneden ạdar.*+ 13 En avskrift+ av skrivelsen skulle gis som lov i alle de forskjellige provinsene, offentliggjort for alle folkeslagene, for at jødene skulle gjøre seg rede til den dagen for å hevne+ seg på sine fiender. 14 Ilbudene,+ som red på posthester som ble brukt i den kongelige tjeneste, drog ut, og kongens ord ansporet dem og fikk dem til å skynde seg;+ og loven ble utstedt i borgen Sụsan.+
15 Hva Mọrdekai angår, gikk han ut fra kongen i en kongelig kledning+ av blått stoff og lin, med en stor krone av gull og i en kappe av fin vevning+ og av purpurrødfarget ull.+ Og byen Sụsan brøt ut i jubel og gledet seg.+ 16 For jødene ble det lys og glede+ og jubel og ære. 17 Og i alle de forskjellige provinsene og i alle de forskjellige byene, overalt hvor kongens ord og hans lov nådde fram, var det glede og jubel for jødene, gjestebud+ og en god dag; og mange blant folkeslagene+ i landet erklærte at de var jøder,*+ for redsel+ for jødene var falt over dem.