Ester

7 Kongen og Hạman+ kom så inn for å være i gjestebud hos dronning Ester. 2 Kongen sa nå til Ester også den andre dagen under gjestebudet med vin:+ «Hva ber du om,+ dronning Ester? Det skal bli gitt deg.+ Og hva anmoder du om? Om det så er halvdelen av kongedømmet,+ skal det etterkommes!» 3 Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet velvilje for dine øyne, konge, og hvis det synes kongen godt, så la min egen sjel*+ bli gitt meg på min bønn og mitt folk+ på min anmodning. 4 For vi er blitt solgt,+ jeg og mitt folk, til å bli tilintetgjort, drept og utslettet.+ Hvis vi enda bare var blitt solgt til å være slaver+ og tjenestekvinner, skulle jeg ha forholdt meg taus. Men trengselen er ikke tilbørlig når den er til skade for kongen.»*

5 Nå sa kong Ahasvẹrus, ja, han sa videre til dronning Ester: «Hvem er dette,+ og hvor er den* som har dristet+ seg* til å gjøre slik?» 6 Da sa Ester: «Mannen, motstanderen+ og fienden,+ er denne onde Hạman.»

Hạman ble skrekkslagen+ på grunn av kongen og dronningen. 7 Kongen på sin side reiste seg i voldsom harme+ i gjestebudet med vin for å gå ut i palassets hage; men Hạman ble stående for å anmode dronning Ester om sin sjel,*+ for han så at noe ondt var blitt bestemt+ mot ham* av kongen.+ 8 Og kongen selv vendte tilbake fra palassets hage til huset der gjestebudet med vin ble holdt;+ og Hạman hadde kastet seg ned over den løybenken+ der Ester lå. Derfor sa kongen: «Skal dronningen til og med bli voldtatt, her hos meg i huset?» Ordet utgikk av kongens munn,+ og de tildekket Hạmans ansikt. 9 Harbọna,+ en av hoffmennene+ hos kongen, sa nå: «For øvrig er det slik at den pælen+ som Hạman har laget til Mọrdekai, som talte til beste for kongen,+ står i* Hạmans hus — femti alen* høy.» Da sa kongen: «HENG ham på den.»+ 10 Så hengte de Hạman på den pælen+ som han hadde gjort klar til Mọrdekai;+ og kongens voldsomme harme la seg.