2. Tessaloniker

1 Paulus og Silvạnus* og Timọteus+ til menigheten av tessalonikere i forening med Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus:

2 Måtte dere ha ufortjent godhet og fred fra Gud, Faderen, og Herren Jesus Kristus.+

3 Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere,+ brødre, som det seg hør og bør, ettersom DERES tro vokser+ umåtelig og den kjærlighet dere hver især har til hverandre, blir stadig større.+ 4 Som følge av dette er vi selv stolte+ av dere blant Guds menigheter på grunn av DERES utholdenhet og tro under alle DERES forfølgelser og de trengsler som dere bærer.+ 5 Dette er et bevis på Guds rettferdige dom+ og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike,+ som dere jo lider for.+

6 Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld,+ 7 men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse*+ fra himmelen med sine mektige engler+ 8 i en flammende ild, når han bringer hevn*+ over dem som ikke kjenner Gud,+ og dem som ikke adlyder+ det gode budskap om vår Herre Jesus.+ 9 Nettopp disse skal lide rettslig straff+ i form av evig tilintetgjørelse,+ borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet,+ 10 når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige+ og for å bli betraktet med undring på den dagen i forbindelse med alle dem som har vist tro, ettersom det vitnesbyrd* vi avla, ble trodd blant dere.

11 Nettopp med det for øye ber vi også alltid for dere, at vår Gud må regne dere verdige til sitt kall+ og fullføre alt hva han behager av godhet,* og troens gjerning med kraft; 12 for at vår Herre Jesu navn skal bli herliggjort i dere+ og dere i forening+ med ham, i samsvar med vår Guds og Herren Jesu Kristi* ufortjente godhet.+