Forkynneren

12 Og tenk på* din Store Skaper*+ i din unge manndoms* dager,+ før de ulykkelige dager begynner å komme+ og de år er nådd da du sier: «Jeg har ingen glede av dem»,+ 2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes+ og skyene har kommet tilbake — deretter skyllregnet, 3 på den dag da husets+ voktere skjelver og mennene med vital kraft har bøyd seg+ og kvinnene som maler på kvernen,*+ har sluttet å arbeide fordi de er blitt få, og damene som ser* ut gjennom vinduene,+ har funnet det mørkt 4 og dørene mot gaten er blitt lukket,+ når lyden av den malende kvern blir svak,+ og en står opp ved lyden av en fugl, og alle sangens døtre lyder lavmælt.+ 5 Ja, en er blitt redd bare fordi noe er høyt, og det er redsler på veien. Og mandeltreet blomstrer,+ og gresshoppen sleper seg fram, og kapersbæret brister, for mennesket* går til sitt varige hus,+ og de som holder klage, har gått omkring i gaten+ — 6 før sølvsnoren tas bort og gullskålen slås i stykker+ og krukken ved kilden blir knust og hjulet til cisternen er blitt slått i stykker. 7 Da vender støvet tilbake til jorden,+ slik som det var, og ånden+ vender tilbake til den sanne Gud,+ som gav den.+

8 «Den største tomhet!»* sa forsamleren,*+ «alt er tomhet.»+

9 Og i tillegg til at forsamleren var blitt vis,+ lærte han også til stadighet folket kunnskap,+ og han grunnet og foretok en grundig undersøkelse,+ slik at han kunne sette mange ordspråk sammen på en ordnet måte.+ 10 Forsamleren søkte å finne tiltalende ord+ og å skrive rette ord, sannhets ord.+

11 De vises ord er som oksedriveres piggstaver;+ og akkurat som nagler som blir slått inn,*+ er de som beskjeftiger seg med samlinger* av ordspråk; de er blitt gitt av én og samme hyrde.+ 12 Når det gjelder noe utover disse, min sønn, så la deg advare: På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.+

13 Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud+ og hold hans bud.+ For dette er hele den forpliktelse mennesket* har. 14 For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.+