En bønn av den nødstilte, når han blir kraftløs og utøser sin bekymring for Jehova.+
102 Jehova, hør min bønn,+
og måtte mitt rop om hjelp komme til deg.+
2 Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er hardt trengt.+
Bøy ditt øre til meg;+
den dagen jeg roper til deg — skynd deg, svar meg!+
3 For mine dager har fått sin ende liksom røyk,+
og mine knokler er blitt rødglødende liksom et ildsted.+
4 Mitt hjerte er blitt slått ned som planter og er uttørket,+
for jeg har glemt å spise min mat.+
5 På grunn av lyden av mine sukk+
har mine knokler klebet til mitt kjøtt.+
6 Jeg ligner virkelig pelikanen i ødemarken.+
Jeg er blitt som en liten ugle på øde steder.
7 Jeg er blitt utmagret,
og jeg er blitt som en ensom fugl på et tak.+
8 Dagen lang har mine fiender hånt meg.+
De som gjør narr av meg, har sverget, ja ved meg.+
9 For aske har jeg spist som brød,+
og det jeg drikker, har jeg blandet med gråt+
10 på grunn av din fordømmelse og din harme;+
for du har løftet meg opp, så du kunne kaste meg bort.+
11 Mine dager er som en skygge som er blitt lang,+
og selv er jeg uttørket som en plante.+
12 Men du, Jehova, til uavgrenset tid skal du bli boende,+
og ditt minne skal bestå i generasjon etter generasjon.+
13 Du — du vil reise deg, du vil ha barmhjertighet med Sion,+
for tiden er inne til å vise henne gunst,
for den fastsatte tid er kommet.+
14 For dine tjenere har funnet behag i hennes steiner,+
og hennes støv viser de velvilje.+
15 Og nasjonene skal frykte Jehovas navn,+
og alle jordens konger din herlighet.+
16 For Jehova skal visselig bygge opp Sion;+
han skal vise seg i sin herlighet.+
17 Han skal med sikkerhet vende seg til den bønn som blir bedt av dem som er berøvet alt,+
og ikke forakte deres bønn.+
18 Dette er skrevet for den kommende generasjon;+
og det folk som vil bli skapt, skal lovprise Jah.+
19 For han har sett ned fra sin hellige høyde,+
ja, fra himlene har Jehova betraktet jorden,+
20 for å høre fangenes sukk,+
for å løslate dem som er bestemt til å dø;+
21 for at Jehovas navn skal bli forkynt i Sion+
og hans pris i Jerusalem,+
22 når folkeslagene blir samlet, alle sammen,+
og rikene, for å tjene Jehova.+
23 På veien kuet han min kraft,+
han forkortet mine dager.+
24 Jeg sa da: «Min Gud,
ta meg ikke bort halvveis i mine dager;+
dine år varer gjennom alle generasjoner.+
25 For lenge siden la du jordens grunnvoller,+
og himlene er dine henders verk.+
26 De, ja de, skal forgå, men du — du skal bli stående;+
og liksom en kledning skal de alle bli utslitt.+
Liksom klær skal du skifte dem ut, og de skal fullføre sitt løp.+
27 Men du er den samme, og dine år skal ikke ta slutt.+
28 Dine tjeneres sønner skal bli boende,+
og for ditt ansikt skal deres avkom være godt grunnfestet.»+