TREDJE BOK
(Salmene 73—89)
En sang med musikkledsagelse, av Ạsaf.+
73 Gud er virkelig god mot Israel, mot de rene av hjertet.+
2 Men jeg — mine føtter hadde nesten veket av,+
mine skritt var nesten blitt brakt til å gli.+
3 For jeg ble misunnelig på skrythalsene,+
da jeg stadig så de ondes fred.+
4 For de har ingen dødskvaler,+
og deres vom er fet.+
5 De har heller ikke dødelige menneskers vanskeligheter,+
og de blir ikke plaget som andre mennesker.+
6 Derfor har hovmod vært som et halskjede for dem;+
vold innhyller dem som en kledning.+
7 Deres øye er blitt utstående av fedme;+
de har overgått hjertets fantasier.+
8 De spotter og taler om det som er ondt;+
om bedrageri taler de på en høystemt måte.+
9 I himlene har de satt sin munn,+
og deres tunge, den vandrer omkring på jorden.+
10 Derfor fører han folket tilbake hit,
og vannet fra det som er fullt, tømmes ut for dem.
11 Og de har sagt: «Hvordan har Gud fått vite det?+
Og finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»+
12 Se, dette er de onde, som er sorgløse til uavgrenset tid.+
De har økt sine midler til underhold.+
13 Sannelig, det er forgjeves at jeg har renset mitt hjerte,+
og at jeg i uskyld vasker mine hender.+
14 Og jeg ble plaget dagen lang,+
og min tilrettevisning kommer hver morgen.+
15 Hvis jeg hadde sagt: «Jeg vil fortelle noe slikt» —
se, mot dine sønners generasjon
ville jeg da ha handlet forrædersk.+
16 Og jeg fortsatte å tenke etter for å få kunnskap om dette;+
det var en plage i mine øyne,
17 inntil jeg tok meg fore å gå inn i Guds storslagne helligdom.+
Jeg ønsket å skjelne deres framtid.+
18 Sannelig, på glatte steder setter du dem.+
Du har latt dem falle i ruiner.+
19 Å, hvor de er blitt til forferdelse, som på et øyeblikk!+
Hvor de har nådd sitt endelikt! Hvor de er blitt gjort ende på ved plutselige redsler!
20 Liksom en drøm etter at en har våknet, Jehova,+
slik skal du, når du våkner opp, forakte deres bilde.+
21 For mitt hjerte var forbitret,+
og i mine nyrer kjente jeg en stikkende smerte,+
22 og jeg var uten fornuft, og jeg hadde ingen kunnskap;+
som dyrene ble jeg fra ditt synspunkt.+
23 Men jeg er bestandig hos deg;+
du har grepet min høyre hånd.+
24 Med ditt råd skal du lede meg,+
og deretter skal du føre meg endog til herlighet.+
25 Hvem har jeg i himlene?+
Og foruten deg har jeg ikke min lyst i noe på jorden.+
26 Mitt legeme og mitt hjerte har sviktet.+
Gud er mitt hjertes klippe og min andel til uavgrenset tid.+
27 For se, de som holder seg borte fra deg, de skal gå til grunne.+
Du skal visselig bringe til taushet enhver som i umoral forlater deg.+
28 Men jeg — det er godt for meg å nærme meg Gud.+
Til Den Suverene Herre Jehova har jeg tatt min tilflukt,+
for å forkynne alle dine gjerninger.+