Sakarja
9 Et utsagn:+ «Jehovas* ord er imot Hạdraks land, og i Damaskus+ slår det seg ned; for Jehova* holder øye med mennesker av jord+ og med alle Israels stammer. 2 Også Hạmat+ grenser til henne; Tỵrus+ og Sịdon,+ for hun er meget vis.+ 3 Og Tỵrus gikk i gang med å bygge seg en festningsvoll og å hope opp sølv som støv og gull* som sølen i gatene.+ 4 Se, Jehova* selv skal frata henne hennes eiendom, og i havet skal han visselig styrte hennes militære styrke;+ og i ilden skal hun selv bli fortært.+ 5 Ạsjkalon skal se det og frykte; og når det gjelder Gạza, skal også hun kjenne voldsomme smerter; likeså Ẹkron,+ for det håp hun har sett hen til,+ skal bli til skamme. Og en konge skal sannelig forsvinne fra Gạza, og Ạsjkalon skal ikke være bebodd.+ 6 Og en uekte+ sønn skal i virkeligheten slå seg ned i Ạsjdod,+ og jeg skal i sannhet utrydde filisterens stolthet.+ 7 Og jeg vil fjerne hans blodige ting fra hans munn og hans avskyeligheter fra hans tenner,+ og han selv skal visselig også bli latt tilbake for vår Gud;* og han skal bli som en sjeik*+ i Juda,+ og Ẹkron som en jebusitt.+ 8 Og jeg vil slå leir som en forpost for mitt hus,+ slik at ingen drar igjennom og ingen vender tilbake; og ingen arbeidsfogd skal mer dra gjennom dem,+ for nå har jeg sett det med egne øyne.+
9 Gled deg storlig, Sions datter.*+ Rop i triumf,+ Jerusalems datter.* Se, din konge+ kommer til deg.+ Han er rettferdig, ja frelst*+ — ydmyk*+ og ridende på et esel, ja på et fullvoksent dyr, en eselhoppes* sønn.+ 10 Og jeg skal i sannhet utrydde* stridsvognen av Ẹfraim og hesten av Jerusalem.+ Og stridsbuen+ skal utryddes. Og han skal virkelig tale fred til nasjonene;+ og hans herredømme skal være fra hav til hav og fra Elven* til jordens ender.*+
11 Og du, kvinne,* ved din* pakts blod+ vil jeg sende dine fanger+ ut av den dype grop, hvor det ikke er vann.
12 Vend tilbake til borgen,*+ dere håpets fanger.*+
Jeg kunngjør også i dag: ’Jeg skal gi deg, kvinne,* en dobbelt del* til gjengjeld.+ 13 For jeg vil trå Juda som min bue.* På buen vil jeg legge Ẹfraim, og jeg vil vekke* dine sønner,+ Sion, mot dine sønner, Hellas,*+ og jeg vil gjøre deg* til en veldig manns* sverd.’+ 14 Og over dem skal Jehova selv vise seg,+ og hans pil skal visselig fare ut som lynet.+ Og i hornet* skal Den Suverene Herre Jehova selv blåse,+ og han skal visselig dra fram i stormene fra sør.*+ 15 Det er hærstyrkenes Jehova som skal forsvare dem, og de skal visselig fortære+ og undertvinge slyngesteinene. Og de skal sannelig drikke+ — larme — som om det var vin; og de skal i virkeligheten fylles som skålen, som alterets hjørner.+
16 Og Jehova deres Gud* skal i sannhet frelse dem+ på den dagen som sitt folks hjord;+ for de skal være som steinene i et diadem som funkler over hans* jord.+ 17 For hvor stor er ikke hans godhet,+ og likeså hans skjønnhet!+ På grunn av korn vil de unge menn trives, og jomfruene på grunn av ny vin.»+