Jesaja

8 Og Jehova sa så til meg: «Ta deg en stor tavle+ og skriv på den med dødelige menneskers griffel:* ’Mạher-Sjạlal-Hasj-Bas.’* 2 Og la meg få vitnesbyrd+ fra trofaste vitner,+ presten Ụria+ og Sakạrja,* Jeberẹkjas* sønn.»

3 Så nærmet jeg meg profetinnen, og hun ble gravid og fødte med tiden en sønn.+ Jehova sa nå til meg: «Gi ham navnet Mạher-Sjạlal-Hasj-Bas, 4 for før gutten vet å rope:+ ’Far!’ og ’Mor!’, skal de føre bort rikdommene i Damaskus og byttet fra Samạria framfor Assyrias konge.»+

5 Og Jehova talte så til meg enda en gang og sa: 6 «Fordi dette folket har forkastet+ Sịloas* vann,+ som flyter stille, og det er jublende glede+ over Rẹsin og Remạljas sønn,+ 7 ja se, derfor fører Jehova* Elvens+ mektige og mange vann opp mot dem+ — Assyrias konge+ og all hans herlighet.+ Og han skal visselig stige opp over alle sine elveleier og gå over alle sine bredder 8 og fare fram gjennom Juda. Han skal i sannhet oversvømme det og overskylle det.+ Opp til halsen kommer han til å nå.+ Og hans vinger+ skal spennes ut og fylle bredden av ditt land, Immạnuel!»*+

9 Vold skade,* dere folkeslag, og bli knust; og lytt, alle dere på jordens fjerne steder!+ Bind opp om dere,+ og bli knust!+ Bind opp om dere, og bli knust! 10 Legg en plan, og den skal bli gjort til intet!+ Tal et ord, og det skal ikke stå fast, for Gud er med oss!*+ 11 For dette er hva Jehova har sagt til meg med håndens styrke, for å få meg bort fra* å vandre på dette folkets vei, idet han sa: 12 «Dere skal ikke si: ’En sammensvergelse!’ med hensyn til alt det som dette folket fortsetter å si: ’En sammensvergelse!’+ om; og det de frykter, skal dere ikke frykte, og dere skal ikke skjelve for det.+ 13 Hærstyrkenes Jehova — ham skal dere holde hellig,+ og han skal være den dere frykter,+ og han skal være den som får dere til å skjelve.»+

14 Og han skal bli som et hellig sted,*+ men også som en stein til å støte an mot og som en klippe til å snuble over+ for begge Israels hus, som en felle og som en snare for Jerusalems innbyggere.*+ 15 Og mange blant dem kommer med sikkerhet til å snuble og falle og bli knust og gå i snaren og bli fanget.+

16 Rull vitnesbyrdet sammen,+ sett et segl omkring loven blant mine disipler!*+ 17 Og jeg vil fortsette å vente på Jehova,+ som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus,+ og jeg vil håpe på ham.+

18 Se, jeg og de barn som Jehova har gitt meg,+ er som tegn+ og som mirakler* i Israel fra hærstyrkenes Jehova, som bor på Sion-fjellet.+

19 Og dersom de sier til dere: «Vend dere til de spiritistiske mediene+ eller til dem som har en spådomsånd, til dem som piper+ og kommer med lavmælte utsagn»* — er det ikke til sin Gud et folk skulle vende seg?+ Skulle en vende seg til de døde for de levende?+ 20 Til* loven og til vitnesbyrdet!+

Sannelig, de kommer til å fortsette å si det som er i samsvar med denne uttalelsen,*+ som ikke vil ha daggryets lys.+ 21 Og enhver* skal i sannhet gå hardt presset og sulten gjennom landet;*+ og det skal skje, fordi han er sulten og har latt harmen stige opp i seg, at han likefram nedkaller ondt over sin konge og over sin Gud*+ og speider oppover. 22 Og jorden skal han betrakte, og se, trengsel og mørke,+ dunkelhet, vanskelige tider og mulm uten noe klart lys.*+