Til dirigenten, på Mạhalat.+ Mạskil. Av David.
53 Den uforstandige har sagt i sitt hjerte:
«Det finnes ingen Jehova.»+
De har handlet fordervelig og har handlet avskyelig i sin urettferdighet;+
det er ingen som gjør godt.+
2 Gud har fra himmelen sett ned på menneskesønnene,+
for å se om det finnes noen som har innsikt, noen som søker Jehova.+
3 De har alle veket tilbake, de er alle like fordervet;+
det er ingen som gjør godt,+
ikke en eneste.
4 Har ingen av dem som praktiserer det som er skadelig, fått kunnskap,+
de som fortærer mitt folk som om de spiste brød?+
Jehova har de ikke påkalt.+
5 Der ble de grepet av stor redsel,+
der hvor det ikke hadde vist seg å være noen redsel,+
for Gud selv skal visselig spre knoklene til enhver som leirer seg mot deg.+
Du skal virkelig gjøre dem til skamme, for Jehova selv har forkastet dem.+
6 Å, om det fra Sion kom storslagen frelse for Israel!+
Når Jehova fører de fangne av sitt folk tilbake,+
la da Jakob glede seg, la Israel fryde seg.+