Mạskil. Av esrahitten Ẹtan.+
89 Om Jehovas uttrykk for kjærlig godhet vil jeg synge endog til uavgrenset tid.+
Fra generasjon til generasjon skal jeg gjøre din trofasthet kjent med min munn.+
2 For jeg har sagt: «Kjærlig godhet skal være bygd opp endog til uavgrenset tid;+
i himlene — der lar du din trofasthet være grunnfestet.»+
3 «Jeg har sluttet en pakt med min utvalgte;+
jeg har sverget overfor David, min tjener:+
4 ’Endog til uavgrenset tid skal jeg grunnfeste din ætt,+
og jeg vil bygge din trone+ fra generasjon til generasjon.’» Sẹla.
5 Og himlene skal prise din underfulle gjerning, Jehova,+
ja din trofasthet i de helliges menighet.
6 For hvem i himlene kan lignes med Jehova?+
Hvem kan være lik Jehova blant Guds sønner?+
7 Gud skal vises ærefrykt i de helliges fortrolige krets;+
han er stor og fryktinngytende over alle som er omkring ham.+
8 Jehova, hærstyrkenes Gud,+
hvem er kraftfull som du, Jah?+
Og din trofasthet er rundt omkring deg.+
9 Du hersker over havet, som hever seg;+
når det løfter sine bølger, er det du som stiller dem.+
10 Det er du som har knust Rạhab,+ ja, det er blitt som en slagen.+
Med din styrkes arm har du spredt dine fiender.+
11 Din er himmelen,+ og din er jorden;+
det fruktbare land og det som fyller det+ — det er du som har grunnlagt dem.+
12 Norden og Syden — det var du som skapte dem;+
Tạbor+ og Hẹrmon+ — i ditt navn roper de av glede.+
13 Du har en arm med velde,+
din hånd er sterk,+
din høyre hånd er opphøyd.+
14 Rettferdighet og rett er din trones grunnvoll;+
kjærlig godhet og sannferdighet trer fram for ditt ansikt.+
15 Lykkelig er det folk som kjenner gledesropet.+
Jehova, i ditt ansikts lys fortsetter de å vandre.+
16 I ditt navn gleder de seg dagen lang,+
og i din rettferdighet blir de opphøyd.+
17 For du er deres styrkes pryd;+
og ved din velvilje løftes vårt horn.+
18 For vårt skjold tilhører Jehova,+
og vår konge tilhører Israels Hellige.+
19 På den tiden talte du i et syn til dine lojale,+
og du sa:
«Jeg har lagt hjelp på en veldig mann;+
jeg har opphøyd en utvalgt mann blant folket.+
20 Jeg har funnet David, min tjener;+
med min hellige olje har jeg salvet ham,+
21 ham som min hånd skal være fast med,+
ham som min arm også skal styrke.+
22 Ingen fiende skal komme med krav til ham,+
og ingen urettferdighetens sønn skal plage ham.+
23 Og foran ham knuste jeg hans motstandere,+
og dem som intenst hatet ham, fortsatte jeg å tilføye slag.+
24 Og min trofasthet og min kjærlige godhet er med ham,+
og i mitt navn løftes hans horn.+
25 Og på havet har jeg lagt hans hånd+
og på elvene hans høyre hånd.+
26 Han — han roper til meg: ’Du er min Far,+
min Gud+ og min frelses Klippe.’+
27 Og jeg — jeg skal innsette ham som førstefødt,+
den høyeste av jordens konger.+
28 Til uavgrenset tid skal jeg bevare min kjærlige godhet mot ham,+
og min pakt skal være trofast mot ham.+
29 Og jeg skal visselig grunnlegge hans ætt for evig+
og hans trone som himmelens dager.+
30 Hvis hans sønner forlater min lov+
og ikke vandrer etter mine rettslige avgjørelser,+
31 hvis de vanhelliger mine forskrifter
og ikke holder mine bud,
32 da skal jeg vende min oppmerksomhet mot deres overtredelse med en kjepp+
og mot deres misgjerning med slag.+
33 Men min kjærlige godhet skal jeg ikke rive fra ham,+
og jeg skal ikke vise meg falsk når det gjelder min trofasthet.+
34 Jeg skal ikke vanhellige min pakt,+
og mine leppers utsagn skal jeg ikke forandre.+
35 Én gang har jeg sverget i min hellighet,+
for David vil jeg ikke lyve.+
36 Hans ætt — den skal forbli endog til uavgrenset tid,+
og hans trone som solen framfor meg.+
37 Som månen skal den være grunnfestet til uavgrenset tid,
og som et trofast vitne i himlene.» Sẹla.
38 Men du — du har forkastet, og du fortsetter å forakte;+
du er blitt grepet av heftig vrede mot din salvede.+
39 Du har med forakt avvist din tjeners pakt;
du har vanhelliget hans diadem like til jorden.+
40 Du har brutt ned alle hans steinkveer;+
du har lagt hans festningsverker i ruiner.+
41 Alle som går forbi på veien, har plyndret ham;+
han er blitt til hån for sine naboer.+
42 Du har opphøyd hans motstanderes høyre hånd;+
du har fått alle hans fiender til å fryde seg.+
43 Hva mer er, du behandler igjen hans sverd som en fiende,+
og du har ikke latt ham vinne terreng i striden.+
44 Du har latt hans glans opphøre,+
og hans trone har du kastet like til jorden.+
45 Du har forkortet hans ungdoms dager;
du har hyllet ham i skam.+ Sẹla.
46 Hvor lenge, Jehova, skal du holde deg skjult? For alltid?+
Skal din voldsomme harme fortsette å brenne som en ild?+
47 Husk hvilken levetid jeg har.+
Er det helt forgjeves du har skapt alle menneskesønnene?+
48 Hvilken sunn og sterk mann som lever, er det som ikke skal se døden?+
Kan han redde sin sjel fra Sjẹols hånd?+ Sẹla.
49 Hvor er dine tidligere gjerninger som ble gjort i kjærlig godhet, Jehova,
dem som du sverget om overfor David i din trofasthet?+
50 Husk, Jehova, den hån som er kommet over dine tjenere,+
at jeg i min barm bærer hånen fra alle de mange folkeslag,+
51 hvordan dine fiender har hånt, Jehova,+
hvordan de har hånt din salvedes fotspor.+
52 Velsignet være Jehova til uavgrenset tid. Amen og amen.+