71 Til deg, Jehova, har jeg tatt min tilflukt.+
Måtte jeg aldri bli til skamme.+
2 Måtte du i din rettferdighet utfri meg og redde meg.+
Bøy ditt øre til meg og frels meg.+
3 Bli en klippefestning for meg som jeg stadig kan gå inn i.+
Du må gi befaling om å frelse meg,+
for du er min steile klippe og min borg.+
4 Min Gud, redd meg fra den ondes hånd,+
fra dens hånd som handler urett og undertrykkende.+
5 For du er mitt håp,+ Suverene Herre Jehova, min tillit fra min ungdom av.+
6 Til deg har jeg støttet meg fra mors liv av;+
du er den som skilte meg fra min mors indre.+
Om deg er alltid min lovprisning.+
7 Som et mirakel er jeg blitt for mange,+
men du er min sterke tilflukt.+
8 Min munn er fylt med din lovprisning,+
dagen lang med din skjønnhet.+
9 Kast meg ikke bort i alderdommens tid;+
når min kraft svikter — forlat meg ikke.+
10 For mine fiender har sagt med tanke på meg,+
ja, de som vokter på min sjel, har rådslått sammen+
11 og sagt: «Gud har forlatt ham.+
Forfølg og grip ham, for det er ingen befrier.»+
12 Gud, hold deg ikke langt borte fra meg.+
Min Gud, skynd deg å komme meg til hjelp!+
13 Måtte de som står min sjel imot, bli til skamme, måtte de få sin ende.+
Måtte de som søker min ulykke, dekke seg med skam og ydmykelse.+
14 Men jeg — jeg skal alltid vente,+
og jeg vil føye mer til all din lovprisning.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet,+
dagen lang om din frelse,+
for jeg har ikke fått vite deres tall.+
16 Jeg skal komme i stor velde,+ Suverene+ Herre Jehova;
jeg skal tale om din rettferdighet, din alene.+
17 Gud, du har lært meg opp fra min ungdom av,+
og ennå forteller jeg stadig om dine underfulle gjerninger.+
18 Og forlat meg ikke, Gud, selv ikke når jeg blir gammel og gråhåret,+
før jeg kan fortelle om din arm til neste generasjon,+
til alle dem som skal komme, om din velde.+
19 Din rettferdighet, Gud, når opp i det høye;+
med hensyn til de store ting som du har gjort+ —
Gud, hvem er som du?+
20 Ettersom du har latt meg se mange trengsler og ulykker,+
måtte du da gjøre meg levende igjen;+
og måtte du føre meg opp igjen fra jordens vanndyp.+
21 Måtte du øke min storhet,+
og måtte du omgi meg og trøste meg.+
22 Og jeg — jeg skal prise deg på et instrument som har strenger,+
for din sannferdighet, min Gud.+
Jeg vil spille for deg på harpe, Israels Hellige.+
23 Mine lepper kommer til å rope av glede når jeg vil synge og spille for deg,+
ja min sjel som du har løskjøpt.+
24 Også min tunge skal dagen lang tale med dempet stemme om din rettferdighet,+
for de som søker min ulykke, er blitt skamfulle, ja, de er blitt beskjemmet.+