Jesaja
48 Hør dette, Jakobs hus, dere som kaller dere med Israels navn,+ og som er utgått fra Judas+ vann,* dere som sverger ved Jehovas navn,+ og som nevner Israels Gud,*+ men ikke i sannhet* og ikke i rettferdighet.+ 2 For de har kalt seg selv folk fra den hellige by,+ og til Israels Gud har de støttet seg+ — hærstyrkenes Jehova er hans navn.+
3 «De første ting har jeg kunngjort helt fra den tiden, og av min egen munn gikk de ut, og jeg fortsatte å la dem bli hørt.+ Plutselig grep jeg inn, og tingene begynte å inntreffe.+ 4 Fordi jeg visste at du er hard,+ og at din nakke er en sene av jern+ og din panne er kobber,+ 5 har jeg også fortsatt å kunngjøre deg det fra den tiden. Før det kunne inntreffe, lot jeg deg høre om det,+ for at du ikke skulle si: ’Det er min avgud som har gjort dem, og det er mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde som har gitt befaling om dem.’+ 6 Du har hørt det.+ Se det hele.+ Og dere, kommer dere ikke til å fortelle om det?+ Jeg har latt deg høre om nye ting fra den tid som nå er, ja ting som er holdt tilbake,* som du ikke har visst om.+ 7 I den tid som nå er, skal de bli skapt, og ikke fra den tiden, ja ting som du ikke har hørt om før i dag, for at du ikke skal si: ’Se, jeg visste om dem allerede.’+
8 Og du har ikke hørt det,+ og du har ikke visst det, og fra den tiden har ditt øre ikke vært åpent. For jeg vet jo at du virkelig fortsatte å handle forrædersk,+ og ’en overtreder fra mors liv av’* er du blitt kalt.+ 9 For mitt navns skyld skal jeg tøyle min vrede,+ og for min lovprisnings skyld skal jeg legge bånd på meg overfor deg, så du ikke skal bli avskåret.*+ 10 Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv.+ Jeg har utvalgt deg i nødens smelteovn.+ 11 For min egen skyld, for min egen skyld skal jeg gripe inn,+ for hvordan skulle en kunne la seg bli vanhelliget?+ Og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen.+
12 Hør på meg, Jakob, og du, Israel, min kalte. Jeg er den samme.+ Jeg er den første.+ Jeg er også den siste.+ 13 Og det var min hånd som la jordens grunnvoll,+ og min høyre hånd som bredte himlene ut.+ Jeg roper til dem, for at de skal fortsette å stå sammen.+
14 Samle dere, alle sammen, og hør!+ Hvem blant dem* har fortalt disse ting? Jehova selv har elsket ham.+ Han skal gjøre det som behager ham, mot Babylon,+ og hans arm skal være mot kaldeerne.+ 15 Jeg — jeg selv har talt. Ja, jeg har tilkalt ham.+ Jeg har hentet ham, og hans vei skal gjøres framgangsrik.+
16 Nærm dere meg. Hør dette. Fra begynnelsen av har jeg slett ikke talt i det skjulte.+ Fra den tiden da det skjedde, har jeg vært der.»
Og nå har Den Suverene Herre Jehova selv sendt meg, sammen med sin* ånd.+ 17 Dette er hva Jehova har sagt, din Gjenkjøper,+ Israels Hellige:+ «Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg,+ den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.+ 18 Om du bare ville gi akt på mine bud!+ Da skulle din fred bli som en elv,+ og din rettferdighet som havets bølger.+ 19 Og ditt avkom skulle bli som sanden, og etterkommerne fra ditt indre som sandkornene.+ Ens navn* skulle ikke bli utslettet eller tilintetgjort framfor meg.»+
20 DRA ut fra Babylon!+ Flykt fra kaldeerne.+ Forkynn det med lyden av et gledesrop, la dette bli hørt.+ La det gå ut til jordens ytterste ende.+ Si: «Jehova har kjøpt sin tjener Jakob tilbake.+ 21 Og de ble ikke tørste+ da han lot dem vandre endog gjennom herjede steder.+ Vann fra klippen fikk han til å flyte fram for dem, og han tok til å kløve en klippe, så vannet kunne strømme ut.»+