Mika
1 Jehovas* ord som kom til Mịka+ fra Mọresjet* i de dager da Jọtam,+ Ạkas+ og Hiskịa+ var konger i Juda,+ det han så i syner angående Samạria+ og Jerusalem:+
2 «Hør, alle dere folk; gi akt, du jord og det som fyller deg,+ og la Den Suverene Herre Jehova tjene som et vitne mot dere,+ Jehova* fra sitt hellige tempel.*+ 3 For se, Jehova* er i ferd med å dra ut fra sitt sted,+ og han skal visselig komme ned og trå på jordens høyder.+ 4 Og fjellene skal smelte under ham,+ og lavslettene kommer til å revne, som voks for ilden,+ som vannmasser som øses ut over en skrent.
5 Det er på grunn av Jakobs opprør alt dette skjer, ja på grunn av syndene til Israels hus.+ Hva er Jakobs opprør? Er det ikke Samạria?+ Og hva er Judas offerhauger?*+ Er de ikke Jerusalem? 6 Og jeg skal visselig gjøre Samạria til en ruinhaug på marken,+ til steder hvor en kan plante en vingård; og jeg vil styrte hennes* steiner ned i dalen, og hennes grunnvoller skal jeg blottlegge.+ 7 Og hennes utskårne bilder skal alle bli knust,+ og alle gavene som ble gitt henne som lønn, skal bli brent i ilden;+ og alle hennes avguder skal jeg ødelegge. For av en prostituerts lønn samlet hun dem, og til en prostituerts lønn skal de vende tilbake.»+
8 Av denne grunn vil jeg klage og hyle;+ jeg vil gå barføtt og naken.+ Jeg skal holde klage som sjakalene og sorg som hunnstrutsene.* 9 For det slaget* hun har fått, er ulegelig;+ for det har nådd like til Juda,+ plagen like til mitt folks port, like til Jerusalem.+
10 «FORTELL det ikke i Gat; gråt for all del ikke.+
Velt deg i støvet i Ạfras hus.+ 11 Begi deg av sted, du kvinne som bor i Sjạfir, i skammelig nakenhet.+ Hun som bor i Sa’ạnan, har ikke dratt ut. Bet-Ẹsels klage skal ta fra dere det sted hvor den står. 12 For hun som bor i Mạrot, har ventet på godt,+ men det som er ondt, er kommet ned fra Jehova til Jerusalems port.+ 13 Gjør vognen fast til hestespannet, du kvinne som bor i Lạkisj.+ Begynnelsen til synd var hun for Sions datter,+ for i deg* er Israels opprør blitt funnet.+ 14 Derfor kommer du til å gi avskjedsgaver til Mọresjet-Gat.+ Husene i Ạksib+ var som noe svikefullt for Israels konger. 15 Fordriveren* skal jeg føre til deg,+ du kvinne som bor i Marẹsja.+ Helt til Adụllam+ skal Israels herlighet komme. 16 Gjør deg skallet og klipp av håret på grunn av dine sønner, som var din største glede.+ Gjør din skallethet bred som ørnens, for de har gått i landflyktighet, bort fra deg.»+