Jeremia

4 «Hvis du vil vende tilbake, Israel,» lyder Jehovas utsagn, «kan du vende tilbake til meg.+ Og hvis du tar bort dine avskyeligheter for min skyld,*+ så skal du ikke vandre som flyktning. 2 Og hvis du sverger:+ ’Så sant Jehova lever, i sannhet,+ i rett og i rettferdighet!’,+ da skal nasjonene virkelig velsigne seg i ham,* og i ham skal de rose seg.»+

3 For dette er hva Jehova har sagt til Judas menn* og til Jerusalem: «Pløy dere dyrkbar jord, og fortsett ikke å så blant* torner.+ 4 La dere omskjære for Jehova, og ta bort DERES hjerters forhud,+ dere Judas menn* og Jerusalems innbyggere, så min voldsomme harme ikke skal fare fram som en ild og brenne uten at noen kan slokke, på grunn av DERES onde gjerninger.»+

5 FORTELL det i Juda og forkynn det også i Jerusalem,+ ja, si det og blås i horn* over hele landet.+ Rop høyt* og si: «Kom sammen, og la oss gå inn i de befestede byene.+ 6 Reis et signal som viser mot Sion. Sørg for å finne ly. Stå ikke stille.» For en ulykke lar jeg komme fra nord,+ ja et stort sammenbrudd. 7 Han har steget opp som en løve fra sitt kratt,+ og den som ødelegger nasjonene, har brutt opp;+ han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt* land til noe en forferdes over. Dine byer skal falle i ruiner, slik at det ikke finnes noen innbygger der.+ 8 Bind derfor sekkelerret om dere.+ Slå dere for brystet og hyl,+ for Jehovas brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.+

9 «Og det skal skje på den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «at kongens hjerte skal forgå,+ og likeså fyrstenes hjerte; og prestene skal i sannhet bli slått med forferdelse, og profetene skal bli forbløffet.»+

10 Og jeg sa så: «Akk, Suverene Herre Jehova! I sannhet, du har fullstendig bedratt dette folket+ og Jerusalem ved å si: ’Fred skal dere få’,+ og sverdet har nådd helt til sjelen.»*

11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: «En sviende vind fra de opptråkkede stier gjennom ødemarken+ er på vei til mitt folks datter;*+ den er ikke til kornkasting eller til kornrensing. 12 Det er en vind av full styrke som kommer fra disse til meg. Nå skal også jeg avsi dommene over dem.+ 13 Se, som regnskyer skal han stige opp, og hans vogner er som en stormvind.+ Hans hester er raskere enn ørner.*+ Ve oss, for vi er blitt herjet! 14 Vask ditt hjerte rent for ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst.+ Hvor lenge skal dine urette tanker bo i ditt indre?+ 15 For en røst forteller fra Dan+ og forkynner noe skadelig fra Ẹfraims fjellområde.+ 16 NEVN det, ja for nasjonene. Forkynn det mot Jerusalem.»

«Vaktfolk kommer fra et land langt borte,+ og mot Judas byer skal de la sin røst lyde. 17 Som vakter på den åpne marken er de blitt mot henne på alle sider,+ for mot meg har hun gjort opprør,»+ lyder Jehovas utsagn. 18 «Din* vei og dine gjerninger — disse skal bli fullbyrdet* overfor deg.*+ Dette er ulykken over deg, for det er bittert; for det har nådd helt til ditt hjerte.»

19 Mine innvoller, mine innvoller! Jeg har voldsomme smerter i mitt hjertes vegger.+ Mitt hjerte bruser i meg.+ Jeg kan ikke tie, for det er lyden av hornet min sjel har hørt, krigsalarmen.+ 20 Sammenbrudd på sammenbrudd er det blitt ropt ut om, for hele landet er blitt herjet.+ Plutselig er mine telt blitt herjet,+ på et øyeblikk mine teltduker. 21 Hvor lenge skal jeg fortsette å se signalet, fortsette å høre lyden av hornet?+ 22 For mitt folk er dåraktig.+ Meg har de ikke gitt akt på.+ De er uvise sønner, og de er ikke slike som har forstand.+ De er vise til å gjøre det onde, men til å gjøre det gode har de virkelig ingen kunnskap.+

23 Jeg så landet,* og se, det var tomt og øde;+ og jeg så inn i himlene, og deres lys var ikke mer.+ 24 Jeg så fjellene, og se, de ristet, og høydene ble alle brakt til å skjelve.+ 25 Jeg så, og se, det fantes ikke et menneske,* og himlenes flygende skapninger hadde alle flyktet.+ 26 Jeg så, og se, frukthagen var en ødemark, og dens byer var alle blitt revet ned.+ Det var på grunn av Jehova, på grunn av hans brennende vrede.

27 For dette er hva Jehova har sagt: «En ødslig ødemark er hva hele landet skal bli,+ og skal jeg ikke gjennomføre en fullstendig utryddelse?*+ 28 Derfor skal landet sørge,+ og himlene der oppe skal sannelig bli mørke.+ Det er fordi jeg har talt, jeg har overveid det, og jeg har ikke følt beklagelse, og jeg skal heller ikke vende om fra det.+ 29 På grunn av lyden av hestfolk og bueskyttere er hele byen på flukt.+ De har gått inn i krattene, og opp i klippene* har de gått.+ Hver by er forlatt, og ikke én mann* bor i dem.»

30 Nå da du* er herjet, hva skal du gjøre, ettersom du pleide å kle deg i skarlagen, ettersom du pleide å pynte deg med gullsmykker, ettersom du pleide å gjøre dine øyne store med svart sminke?+ Forgjeves pleide du å gjøre deg vakker.+ De som var opptent av begjær etter deg, har forkastet deg; din sjel søker de stadig å ta.+ 31 For en røst som av en syk kvinne* har jeg hørt, trengsel som hos en kvinne som føder sitt første barn,+ røsten av Sions datter,* som stadig snapper etter pusten. Hun fortsetter å bre ut sine hender:+ «Ve meg nå, for min sjel er trett av dem som dreper!»+