Esekiel
2 Og han sa så til meg: «Menneskesønn,*+ stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg.»+ 2 Og det begynte å komme ånd inn i meg så snart han talte til meg,+ og den* fikk meg til slutt til å stå opp på mine føtter, så jeg kunne høre på ham som talte til meg.+
3 Og han sa videre til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels sønner,+ til opprørske nasjoner som har gjort opprør mot meg.+ De selv og deres forfedre har begått overtredelser mot meg helt til den dag i dag.+ 4 Og sønnene med frekke ansikter+ og harde hjerter+ — jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova* har sagt.’ 5 Og hva dem angår, enten de hører+ eller lar det være+ — for de er et opprørsk hus+ — så skal de i sannhet vite at en profet har vært midt iblant dem.+
6 Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem;+ og vær ikke redd for deres ord, for det finnes stivnakkete folk+ og ting som stikker deg som tagger,+ og det er blant skorpioner+ du bor. Vær ikke redd for deres ord,+ og bli ikke skrekkslagen for deres ansikter,+ for de er et opprørsk hus.+ 7 Og du skal tale mine ord til dem, uansett om de hører eller lar det være, for de er opprørske.+
8 Og du, menneskesønn, hør hva jeg taler til deg. Bli ikke opprørsk som det opprørske hus.+ Lukk opp din munn og spis det jeg gir deg.»+
9 Og jeg begynte å se, og se, en hånd var rakt ut mot meg,+ og se, i den var det en bokrull.+ 10 Og han bredte den gradvis ut framfor meg, og det var skrevet i den på forsiden og på baksiden;+ og det var skrevet klagesanger og jammer og verop i den.+