Esekiel

18 Og Jehovas ord fortsatte å komme til meg, og det lød: 2 «Hva betyr det for dere at dere uttaler dette ordspråket på Israels jord, idet dere sier: ’Det er fedrene som spiser umodne druer, men det er sønnenes tenner som blir såre’?*+

3 ’Så sant jeg lever,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’det skal ikke mer være slik at dere uttaler dette ordspråket i Israel. 4 Se, alle sjelene* — meg hører de til.+ Som farens sjel,+ så også sønnens sjel — meg hører de til.+ Den sjel som synder+ — den skal dø.*+

5 Og dersom en mann* er rettferdig og han har øvd rett og rettferdighet+ — 6 på fjellene+ spiste han ikke,+ og sine øyne løftet han ikke til Israels hus’ skitne avguder,+ og sin nestes hustru besmittet han ikke,+ og han nærmet seg ikke en kvinne når hun var uren;+ 7 og ingen mann* behandlet han dårlig;+ det pant som han tok for en gjeld, gav han bestandig tilbake;+ ingenting fravristet han noen ved ran;+ til den sultne pleide han å gi sitt eget brød,+ og den nakne pleide han å dekke til med en kledning;+ 8 ingenting gav han mot rente,+ og ingen åger tok han;+ fra urett trakk han bestandig sin hånd tilbake;+ sann rett øvde han stadig mann og mann imellom;+ 9 etter mine forskrifter fortsatte han å vandre,+ og mine rettslige avgjørelser rettet han seg etter for å øve sannhet+ — han er rettferdig.+ Han skal visselig bli i live,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.

10 ’Og sett at én er blitt far til en sønn som er en røver,+ en som utgyter blod,+ en som har gjort noe som ligner en av disse ting* 11 (men han selv ikke har gjort noen av disse ting); sett at han dessuten har spist på fjellene+ og har besmittet sin nestes hustru;+ 12 den nødstilte og fattige har han behandlet dårlig;+ han har fravristet folk ting ved ran,+ et pant gav han ikke tilbake;+ og til de skitne avgudene løftet han sine øyne+ — noe vederstyggelig har han gjort.+ 13 Mot åger har han gitt,+ og rente har han tatt,+ og han skal visselig ikke bli i live. Alle disse vederstyggeligheter har han gjort.+ Han skal visselig lide døden. Hans blod skal komme over ham selv.+

14 Og se, én er blitt far til en sønn som stadig ser alle de synder som hans far har gjort, og han ser* og gjør ikke det samme.+ 15 På fjellene har han ikke spist, og sine øyne har han ikke løftet til Israels hus’ skitne avguder;+ sin nestes hustru har han ikke besmittet;+ 16 og ingen mann* har han behandlet dårlig,+ noe pant har han ikke tatt,+ og han har ikke tatt noe ved ran;+ til den sultne har han gitt sitt eget brød,+ og den nakne har han dekket til med en kledning;+ 17 fra den nødstilte* har han trukket* sin hånd tilbake; åger+ og rente+ har han ikke tatt; mine rettslige avgjørelser har han handlet etter;+ etter mine forskrifter har han vandret+ — han skal ikke dø på grunn av sin fars misgjerning.+ Han skal visselig bli i live.+ 18 Hva hans far angår: Fordi han gjorde seg skyldig i det rene bedrageri,+ fravristet en bror noe ved å rane ham+ og har gjort det som ikke er godt, midt iblant sine folk,+ se, derfor skal han dø for sin misgjerning.+

19 Og dere kommer helt sikkert til å si: «Hvordan har det seg at sønnen ikke må bære noe på grunn av farens misgjerning?»+ Jo, sønnen har øvd rett og rettferdighet;+ alle mine forskrifter har han overholdt, og han fortsetter å handle etter dem.+ Han skal visselig bli i live.+ 20 Den sjel som synder — den skal dø.*+ En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning.+ Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv,+ og den ondes ondskap skal komme over ham selv.+

21 Hva nå den onde angår: Dersom han vender om fra alle de synder som han har begått,+ og han virkelig overholder alle mine forskrifter og øver rett og rettferdighet,+ skal han visselig bli i live. Han skal ikke dø.+ 22 Ingen av de overtredelser som han har begått, skal bli husket og holdt imot ham.+ På grunn av den rettferdighet som han har gjort, skal han bli i live.’+

23 ’Finner jeg noe som helst behag i den ondes død,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ’og ikke snarere i at han vender om fra sine veier og virkelig blir i live?’+

24 ’Men når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og likefram gjør urett+ — etter alle de vederstyggeligheter som den onde har gjort, fortsetter han å gjøre,+ og han lever — da vil ingen av alle de rettferdige gjerninger som han har gjort, bli husket.+ For den troløshet som han har gjort seg skyldig i, og for den synd som han har syndet med — for dem skal han dø.+

25 Og dere kommer helt sikkert til å si: «Jehovas* vei er ikke rett avpasset.»+ Jeg ber dere, hør, Israels hus. Er ikke min vei rett avpasset?+ Er det ikke DERES veier som ikke er rett avpasset?+

26 Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og han likefram gjør urett+ og dør av den grunn — for den urett som han har gjort, skal han dø.+

27 Og når den onde vender om fra den ondskap som han har gjort seg skyldig i, og begynner å øve rett og rettferdighet,+ da skal han bevare sin sjel i live.+ 28 Når han ser*+ og han vender om fra alle de overtredelser som han har begått,+ skal han visselig bli i live. Han skal ikke dø.+

29 Og Israels hus kommer helt sikkert til å si: «Jehovas* vei er ikke rett avpasset.»+ Er det mine veier som ikke er rett avpasset, Israels hus?+ Er det ikke DERES veier som ikke er rett avpasset?’+

30 ’Derfor, enhver etter hans veier — slik skal jeg dømme dere,+ Israels hus,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.+ ’Vend om, ja, la det skje en omvendelse fra alle DERES overtredelser,+ og la ikke noe vise seg å være en snublestein for dere, en som er årsak til misgjerning.+ 31 Kast fra dere alle DERES overtredelser, som dere har begått overtredelser ved,+ og skaff dere et nytt hjerte+ og en ny ånd,+ for hvorfor skulle dere dø,+ Israels hus?’

32 ’For jeg finner ikke behag i den døendes død,’+ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn. ’LA det derfor skje en omvendelse, og forbli i live.’»+