Til dirigenten. En sang med musikkledsagelse, av David.
140 Redd meg, Jehova, fra onde mennesker;+
måtte du verne meg endog mot voldsmannen,+
2 mot dem som har tenkt ut onde ting i sitt hjerte,+
som dagen lang angriper som i krig.+
3 De har kvesset sin tunge som en slanges;+
hornslangens gift er under deres lepper.+ Sẹla.
4 Bevar meg, Jehova, for den ondes hender;+
måtte du verne meg endog mot voldsmannen,+
mot dem som har planlagt å støte til mine skritt.+
5 De som opphøyer seg selv, har skjult en felle for meg;+
og reip har de spent ut som et nett ved veikanten.+
Snarer har de satt for meg.+ Sẹla.
6 Jeg har sagt til Jehova: «Du er min Gud.+
Lytt, Jehova, til mine inntrengende bønners røst.»+
7 Jehova, Den Suverene Herre,+ min frelses styrke,+
du har skjermet mitt hode på den væpnede styrkes dag.+
8 Gi ikke, Jehova, den onde de ting han begjærer.+
Gi ikke hans planer framgang, for at de ikke skal bli opphøyd.+ Sẹla.
9 Måtte hodene på dem som omringer meg,+
bli dekket med deres leppers vanskeligheter.+
10 Måtte brennende kull slippes ned over dem.+
La dem styrtes i ilden,+ i vannhull, så de ikke kan reise seg.+
11 Den store pratmakeren — la ham ikke bli grunnfestet på jorden.+
Voldsmannen — la det onde jage ham med gjentatte støt.+
12 Jeg vet at Jehova vil ta seg av+
den nødstiltes rettskrav, de fattiges rett.+
13 Ja, de rettferdige skal takke ditt navn;+
de rettskafne skal bo for ditt ansikt.+