1. Mosebok
22 Nå skjedde det etter disse hendelsene at den sanne Gud satte Abraham på prøve.+ Han sa således til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg!»+ 2 Og han sa videre: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt,+ Isak,+ og dra til Mọria-landet+ og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal utpeke for deg.»+
3 Så stod Abraham tidlig opp om morgenen og salte eselet sitt og tok med seg to av tjenerne* sine og sin sønn Isak;+ og han kløvde ved til brennofferet. Så brøt han opp og gav seg på vei til det stedet som den sanne Gud utpekte for ham. 4 Det var først den tredje dagen at Abraham løftet sine øyne og begynte å se stedet langt borte. 5 Abraham sa nå til tjenerne sine:+ «Bli dere her med eselet, men jeg og gutten vil gå videre dit bort og tilbe+ og så komme tilbake til dere.»
6 Deretter tok Abraham veden til brennofferet og la den på sin sønn Isak+ og tok ilden og slaktekniven i hånden, og de gikk videre sammen, de to.+ 7 Og Isak begynte å si til Abraham, sin far:* «Far!»+ Og han sa: «Her er jeg, min sønn!»+ Så fortsatte han: «Her er ilden og veden, men hvor er sauen til brennofferet?»+ 8 Til dette sa Abraham: «Gud skal skaffe til veie for seg sauen til brennofferet,+ min sønn.» Og de gikk videre sammen, de to.
9 Til slutt kom de til det stedet som den sanne Gud hadde utpekt for ham, og Abraham bygde et alter+ der og la veden til rette og bandt sin sønn Isak på hender og føtter og la ham på alteret oppå veden.+ 10 Så rakte Abraham ut hånden og tok slaktekniven for å drepe sin sønn.+ 11 Men Jehovas engel begynte å rope til ham fra himlene og si:+ «Abraham, Abraham!» Til dette svarte han: «Her er jeg!» 12 Og han sa videre: «Rekk ikke hånden ut mot gutten, og gjør ham ikke noe,+ for nå vet jeg for visst at du er gudfryktig,* siden du ikke har holdt din sønn, din eneste, tilbake fra meg.»+ 13 Da løftet Abraham sine øyne og så, og der, et stykke foran ham, var det en vær som hadde satt seg fast med hornene i et kratt. Så gikk Abraham og tok væren og ofret den som et brennoffer i stedet for sin sønn.+ 14 Og Abraham begynte å kalle dette stedet med navnet Jehova-Jịre.* Derfor sies det gjerne i dag: «På Jehovas fjell vil det bli skaffet til veie.»*+
15 Og Jehovas engel ropte så til Abraham for annen gang fra himlene 16 og sa: «’Ved meg selv sverger jeg herved,’ lyder Jehovas utsagn,+ ’at fordi du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste,+ 17 skal jeg i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand;+ og din ætt skal ta sine fienders port i eie.*+ 18 Og ved hjelp av din ætt*+ skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg* fordi du har lyttet til min røst.’»+
19 Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine, og de brøt opp og drog sammen til Bẹ’er-Sjẹba;+ og Abraham ble boende i Bẹ’er-Sjẹba.
20 Nå skjedde det etter disse hendelsene at det ble meddelt Abraham: «Se, Mịlka+ har også født din bror Nạkor+ sønner: 21 Us, hans førstefødte, og Bus,+ dennes bror, og Kẹmuel, far til Ạram, 22 og Kẹsed og Hạso og Pịldasj og Jịdlaf og Bẹtuel.»+ 23 Og Bẹtuel ble far til Rebẹkka.+ Disse åtte fikk Nạkor, Abrahams bror, med Mịlka. 24 Dessuten var det hans medhustru, som het Re’ụma. Med tiden fødte hun også barn: Tẹbah og Gạham og Tạhasj og Ma’ạka.+