22 Og temanitten Ẹlifas tok til å svare og si:
2 «Kan en sunn og sterk mann være til nytte for Gud selv,+
så noen som har innsikt, skulle være til nytte for ham?
3 Har Den Allmektige behag i at du er rettferdig,+
eller noen vinning av at du gjør din vei uklanderlig?+
4 Kommer han til å irettesette deg for din ærefrykt,
kommer han til å gå for retten sammen med deg?+
5 Er ikke din ondskap allerede for stor,+
og er det ingen ende på dine misgjerninger?
6 Du tar jo pant fra dine brødre uten grunn,+
og du drar klærne av de nakne.
7 Du gir ikke den trette vann å drikke,
og den sultne nekter du brød.+
8 En mann med styrke, ham tilhører landet,+
og en som blir behandlet med partiskhet, han bor i det.
9 Enker har du sendt tomhendt bort,
og farløse gutters armer blir knust.+
10 Derfor er det fuglefeller omkring deg,+
og plutselig redsel forferder deg;
11 eller det er mørke så du ikke kan se,
og en bølgende vannmasse dekker deg.
12 Er ikke Gud høy som himmelen?+
Se også det samlede antall stjerner,+ at de er høye.
13 Og likevel har du sagt: ’Hva vet Gud egentlig?
Kan han dømme gjennom tykt mørke?
14 Skyer er et skjulested for ham så han ikke ser,
og på himmelhvelvingen vandrer han omkring.’
15 Skal du holde deg til fortidens vei
som menn som volder skade, har trådd,
16 menn som er blitt revet bort før tiden,+
og hvis grunnvoll+ skylles bort akkurat som en elv,
17 menn som sier til den sanne Gud: ’Vend deg bort fra oss!+
Og hva kan Den Allmektige utrette mot oss?’
18 Likevel har han fylt husene deres med gode ting;+
men de ondes råd er forblitt fjernt fra meg.+
19 De rettferdige skal se det og fryde seg,+
og den uskyldige skal spotte dem:
20 ’Sannelig, våre motstandere er blitt utslettet,
og det som er igjen av dem, kommer en ild med sikkerhet til å fortære.’
21 Jeg ber deg, lær ham å kjenne, og hold fred;
da skal det som er godt, komme til deg.
22 Jeg ber deg, ta imot loven fra hans munn,
og legg hans ord i ditt hjerte.+
23 Hvis du vender om til Den Allmektige,+ skal du bli bygd opp;
hvis du holder urettferdighet langt borte fra ditt telt,
24 og hvis det legges kostbar malm i støvet
og gull fra Ọfir+ på elvedalers klippe,
25 da skal Den Allmektige i sannhet bli din kostbare malm
og det mest utsøkte sølv for deg.+
26 For da skal du finne din største glede i Den Allmektige,+
og du skal løfte ditt ansikt mot Gud selv.+
27 Du skal bønnfalle ham, og han skal høre deg;+
og dine løfter skal du innfri.+
28 Og du skal beslutte noe, og det skal stå fast for deg;
og på dine veier skal det visselig skinne lys.+
29 Det må jo finne sted en ydmykelse når du taler arrogant;+
men den som har nedslåtte øyne, frelser han.+
30 Han skal redde en uskyldig mann,+
og du skal visselig bli reddet ved dine henders renhet.»+