Job

31 Jeg har sluttet en pakt med mine øyne,+

så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru?*+

 2 Og hvilken andel er det fra Gud* der oppe,+

eller hvilken arv fra Den Allmektige i det høye?

 3 Er det ikke ulykke for en ugjerningsmann,+

og vanskjebne for dem som praktiserer det som er skadelig?

 4 Ser ikke han mine veier,+

og teller han ikke alle mine skritt?

 5 Hvis jeg har vandret sammen med usannferdige menn+

og min fot haster til svik,+

 6 skal han veie meg på en nøyaktig vekt,*+

og Gud* skal lære min ulastelighet å kjenne.+

 7 Hvis mine skritt viker av fra veien,+

og hvis mitt hjerte har vandret bare etter mine øyne,+

og hvis noen feil har klebet til mine hender,+

 8 da la meg så og en annen spise,+

og la mine etterkommere bli rykket opp med rot.

 9 Hvis mitt hjerte er blitt forledet mot en kvinne,+

og hvis jeg til stadighet lå på lur+ ved min nestes inngang,

10 da la min hustru male på kvernen for en annen mann,

og la andre menn knele over henne.+

11 For det ville være løsaktig oppførsel,

og det ville være en misgjerning som måtte bringes for dommerne.+

12 For det er en ild som ville fortære helt til tilintetgjørelse,*+

og blant all min grøde ville den slå rot.

13 Hvis jeg pleide å avvise min slaves rett,

eller min slavekvinnes, i deres rettssak med meg,

14 hva kan jeg da gjøre når Gud* reiser seg?

Og når han krever meg til regnskap, hva kan jeg da svare ham?+

15 Han som dannet meg i mors liv, dannet han ikke også ham,+

ja, gikk ikke én og den samme i gang med å berede oss i mors skjød?

16 Hvis jeg pleide å nekte de ringe det som var deres lyst,+

og fikk enkens øyne til å svikte,+

17 og hvis jeg pleide å spise min matbit alene,

mens den farløse gutt ikke spiste av den+

18 (for fra min ungdom av vokste han opp hos meg som hos en far,

og fra min mors liv av fortsatte jeg å lede henne),

19 hvis jeg pleide å se på at noen gikk til grunne fordi de ikke hadde noe klesplagg,+

eller på at den fattige ikke hadde noe å dekke seg med,

20 hvis hans hofter ikke velsignet meg+

og han ikke varmet seg med den avklipte ullen+ av mine unge værer,

21 hvis jeg viftet fram og tilbake med hånden mot den farløse gutten+

når jeg kunne se at min hjelp behøvdes i porten,+

22 da la mitt skulderblad falle av skulderen,

og la min arm bli brukket av ved overarmsbenet.

23 For ulykke fra Gud* var en redsel for meg,

og mot hans verdighet+ kunne jeg ikke holde stand.

24 Hvis jeg har gjort gull* til min tillit

og sagt til gullet:* ’Du er min fortrøstning!’,+

25 hvis jeg pleide å fryde meg fordi min eiendom var stor,+

og fordi min hånd hadde funnet mange ting,+

26 hvis jeg pleide å se lyset når det strålte fram,

og den dyrebare månen, som vandret av sted,+

27 og mitt hjerte da begynte å bli forledet i det skjulte+

og min hånd så kysset min munn,*

28 da ville også dette være en misgjerning som måtte bringes for dommerne,

for da hadde jeg fornektet den sanne Gud der oppe.

29 Hvis jeg pleide å fryde meg over at den som intenst hatet meg, gikk under,+

og følte meg opprømt* fordi ulykken hadde rammet ham —

30 og jeg tillot ikke min gane å synde

ved å be om en ed* mot hans sjel.+

31 Hvis mennene i mitt telt ikke sa:

’Hvem kan føre fram noen som ikke er blitt mett av hans mat?’*+ —

32 Ingen fastboende utlending overnattet utenfor;+

mine dører holdt jeg åpne mot stien.*

33 Hvis jeg liksom et menneske av jord* dekket over mine overtredelser+

ved å gjemme min misgjerning i skjortelommen* —

34 fordi jeg skalv for en stor folkemengde,

og fordi slekters forakt fylte meg med skrekk

og jeg forholdt meg taus og ikke gikk utenfor inngangen.

35 Å, om jeg hadde noen som hørte på meg,+

om Den Allmektige selv ville svare meg,+ i samsvar med min underskrift!*

Eller om den* som har rettssak mot meg, hadde skrevet et dokument!

36 Jeg ville sannelig bære det på skulderen;

jeg ville binde det om meg som en prektig krone.

37 Tallet på mine skritt ville jeg fortelle ham;+

som en leder ville jeg nærme meg ham.

38 Hvis min jord ropte om hjelp mot meg

og dens furer gråt sammen,

39 hvis jeg har spist dens frukt* uten penger+

og har fått dens eieres sjel til å stønne,+

40 da la det tornete ugresset skyte fram i stedet for hvete,+

og stinkende ugress i stedet for bygg.»