33 Men hør nå, Job, mine ord, det ber jeg deg om,
og lytt til all min tale.
2 Jeg ber deg, se! Jeg må åpne min munn;
min tunge og min gane+ må tale.
3 Mine uttalelser er mitt hjertes rettskaffenhet,+
og det mine lepper framfører i oppriktighet, er kunnskap.+
4 Guds egen ånd dannet meg,+
og Den Allmektiges egen pust begynte å gi meg liv.+
5 Hvis du kan, så svar meg,
still opp ord framfor meg; tre fram!
6 Se, for den sanne Gud er jeg akkurat som deg;+
også jeg ble formet av leire.+
7 Se, intet skrekkinnjagende i meg skal skremme deg,
og intet press+ fra meg skal hvile tungt på deg.
8 Men du har sagt i mine ører,
og lyden av dine ord hørte jeg til stadighet:
9 ’Jeg er ren, uten overtredelse;+
jeg er plettfri, og det er ingen misgjerning hos meg.+
10 Se, han finner grunner for å stå meg imot,
han tar meg for sin fiende.+
11 Han legger mine føtter i blokken,+
han vokter på alle mine stier.’+
12 Se, i dette har du ikke hatt rett,+ svarer jeg deg;
for Gud er langt mer enn et dødelig menneske.+
13 Hvorfor stred du med ham+
fordi han ikke svarer på alle dine ord?+
14 For Gud taler én gang
og to ganger+ — selv om en ikke enser det —
15 i en drøm,+ et syn+ om natten,
når dyp søvn faller over mennesker,
når de slumrer på sengen.+
16 Da åpner han menneskers øre,+
og på formaningen til dem setter han sitt segl,
17 for å vende et menneske bort fra hans gjerning+
og dekke til stoltheten+ fra en sunn og sterk mann.
18 Han holder hans sjel tilbake fra gravens dyp+
og hans liv fra å forgå ved et kastevåpen.+
19 Og han blir virkelig irettesatt med smerte på sin seng,
og striden i hans knokler er vedvarende.
20 Og hans liv vemmes sannelig ved brød+
og hans egen sjel ved attråverdig føde.
21 Hans kjøtt tæres bort og ses ikke mer,
og hans ben som ikke ble sett, blir i sannhet blottet.
22 Og hans sjel kommer nær til gravens dyp+
og hans liv til dem som volder død.
23 Hvis det finnes et sendebud for ham,
en talsmann, én av tusen,
som kan fortelle mennesket om hans rettskaffenhet,
24 da viser han ham sin gunst og sier:
’Fri ham fra å fare ned i gravens dyp!+
Jeg har funnet en løsepenge!+
25 La hans kropp bli friskere enn i ungdommen;+
la ham vende tilbake til sin ungdomskrafts dager.’+
26 Han skal bønnfalle Gud om at han må finne behag i ham,+
og han skal se hans ansikt med gledesrop,
og Han skal gi sin rettferdighet tilbake til det dødelige menneske.
27 Han skal synge for mennesker og si:
’Jeg har syndet;+ og det som er rettskaffent, har jeg fordreid,
og det var sannelig ikke riktig av meg.
28 Han har løskjøpt min sjel fra å fare ned i gravens dyp,+
og mitt liv skal se lyset.’
29 Se, alt dette gjør Gud,
to ganger, tre ganger, når det gjelder en sunn og sterk mann,
30 for å føre hans sjel tilbake fra gravens dyp,+
så han kan bli opplyst med de levendes lys.+
31 Gi akt, Job! Hør på meg!
Ti stille, og selv skal jeg fortsette å tale.
32 Hvis det er noen ord å si, så svar meg;
tal, for jeg har funnet behag i din rettferdighet.
33 Hvis det ikke er noen, så hør du på meg;+
ti stille, og jeg skal lære deg visdom.»