2. Samuelsbok

mitt skjold+ og mitt frelseshorn,+ min sikre høyde+

og mitt tilfluktssted,+ min Frelser;+ fra vold frelser du meg.+

 4 Den som skal lovprises+ — Jehova — skal jeg påkalle,

og fra mine fiender skal jeg bli frelst.+

 5 For dødbringende brottsjøer omsluttet meg;+

det var styrtflommer av udugelige menn som fortsatte å skremme meg.+

 6 Ja, Sjẹols* reip omgav meg;+

dødens snarer kom imot meg.+

 7 I min trengsel fortsatte jeg å påkalle Jehova,+

og til min Gud fortsatte jeg å rope.+

Da hørte han fra sitt tempel min røst,+

 8 Og jorden begynte å skake og riste;+

himlenes grunnvoller skalv,+

og de fortsatte å skake fordi han var blitt vred.+

 9 Røyk steg opp ved hans nesebor, og ild fra hans munn fortsatte å fortære;+

ja, glødende kull flammet opp fra ham.+

10 Og han tok til å bøye ned himlene og å stige ned;+

og tykt mørke var under hans føtter.+

11 Og han kom svevende på en kjerub+ og kom flygende,

og han kunne ses* på en ånds+ vinger.*+

12 Da la han et mørke omkring seg som hytter,+

mørke* vann, tykke skyer.+

14 Fra himmelen begynte Jehova å tordne,+

og Den Høyeste begynte å la sin røst lyde.+

15 Og han fortsatte å sende ut piler, så han kunne spre dem,+

lyn, så han kunne forårsake forvirring blant dem.+

16 Og havets leier kom til syne,+

det fruktbare lands*+ grunnvoller ble avdekket,

ved Jehovas refselse, ved vindstøtet fra hans nesebors pust.*+

18 Han befridde meg fra min sterke fiende,+

fra dem som hater meg, for de var sterkere enn jeg.+

19 De fortsatte å komme imot meg på min ulykkesdag,+

men Jehova ble min støtte.+

20 Og han førte meg så ut til et sted med rikelig plass;+

han reddet meg, for han hadde funnet behag i meg.+

21 Jehova lønner meg etter min rettferdighet;+

etter mine henders renhet gjengjelder han meg.+

22 For jeg har holdt meg til Jehovas veier+

og har ikke i ondskap veket bort fra min Gud.+

23 For alle hans rettslige avgjørelser+ er foran meg,

og hans forskrifter skal jeg ikke vike fra.+

24 Og jeg skal vise meg å være uklanderlig+ overfor ham,

og jeg vil holde meg borte fra misgjerning.+

25 Og måtte Jehova gjengjelde meg etter min rettferdighet,+

etter min renhet framfor hans øyne.+

26 Mot den lojale vil du handle lojalt;+

mot den uklanderlige veldige mann vil du handle uklanderlig;+

27 mot den som forblir ren, vil du vise deg ren,+

og mot den uredelige vil du opptre som om du var enfoldig.*+

28 Og det ydmyke folk vil du frelse;+

men dine øyne er imot de hovmodige, for at du kan fornedre dem.*+

29 For du er min lampe, Jehova,+

og det er Jehova som gjør mitt mørke lyst.+

30 For ved deg kan jeg løpe mot en røverflokk;+

ved min Gud kan jeg klatre over en mur.+

31 Den sanne Gud — fullkommen er hans vei;+

Jehovas ord er lutret.+

Et skjold er han for alle som tar sin tilflukt til ham.+

32 For hvem er en Gud* foruten Jehova,+

og hvem er en klippe foruten vår Gud?*+

33 Den sanne Gud er min sterke festning,*+

og han vil la min vei være fullkommen,+

34 idet han gjør* mine føtter som hindenes;+

og på steder som for meg er høye, lar han meg stadig stå.+

35 Han lærer opp mine hender til krig,+

og mine armer har presset ned en kobberbue.+

36 Og du skal gi meg din frelses skjold,+

og det er din ydmykhet som gjør meg stor.+

37 Du skal gi stor nok plass til mine skritt under meg,+

og mine ankler skal visselig ikke vakle.+

38 Jeg vil forfølge mine fiender, så jeg kan tilintetgjøre dem,

og jeg skal ikke vende tilbake før de er utryddet.+

39 Og jeg skal utrydde dem og knuse dem,+ så de ikke kan reise seg;+

og de skal falle under mine føtter.+

40 Og du skal binde om meg med vital kraft til striden;+

du skal få dem som reiser seg mot meg, til å synke sammen under meg.+

41 Og mine fienders nakke skal du visselig gi meg;+

de som intenst hater meg — ja, dem skal jeg bringe til taushet.+

42 De roper om hjelp, men det er ingen frelser,+

til Jehova, men han svarer dem så visst ikke.+

43 Og jeg skal finstøte dem som jordens støv;

som sølen i gatene skal jeg pulverisere dem;+

jeg skal stampe dem flate.

44 Og du skal redde meg fra mitt folks klandresyke.+

Du skal verne om meg, så jeg kan være hode for nasjonene;+

et folk som jeg ikke har kjent — de skal tjene meg.+

45 Fremmede* skal komme krypende til meg;+

ører skal være lydige, så de hører meg.+

46 Ja, fremmede skal visne bort,

og de skal komme skjelvende ut fra sine forskansninger.+

47 Jehova lever,+ og velsignet være min Klippe;+

og la min frelses klippes Gud være opphøyd.+

48 Den sanne Gud er den som gir meg hevngjerninger,+

og den som legger folkeslagene under meg,+

49 og den som fører meg ut fra mine fiender.+

Og over dem som reiser seg mot meg, skal du løfte meg opp;+

fra voldsmannen skal du befri meg.+

50 Derfor skal jeg takke deg, Jehova, blant nasjonene,+

og til pris for ditt navn skal jeg synge og spille+ —

51 den som gjør store frelsesgjerninger for sin konge+

og viser kjærlig godhet* mot sin salvede,*+