Jeremia

10 Hør det ord som Jehova har talt mot dere, Israels hus. 2 Dette er hva Jehova har sagt: «Lær dere slett ikke nasjonenes vei,+ og bli ikke skrekkslagne for himlenes tegn, fordi om nasjonene blir skrekkslagne for dem.+ 3 For folkenes skikker*+ er bare et pust; det er jo bare et tre+ fra skogen som en har hogd ned, et verk som kunsthåndverkerens hender har laget med et skjæreverktøy.+ 4 Med sølv og med gull gjør en det vakkert.+ Med nagler og med hammere fester de dem, så ingen skal vakle.+ 5 De er som et fugleskremsel på en agurkåker og kan ikke tale.+ Bæres må de, for de kan ikke ta et eneste skritt.+ Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre noe som bringer ulykke, og hva mer er, evnen til å gjøre noe godt er ikke hos dem.»+

6 Det er slett ingen som du, Jehova.+ Du er stor, og ditt navn er stort i velde.+ 7 Hvem skulle ikke frykte deg,+ du nasjonenes Konge,+ for deg tilkommer dette; for blant alle vise hos nasjonene og blant alle deres kongedømmer er det slett ingen som du.+ 8 Og på én og samme tid viser de seg å være ufornuftige og uforstandige.+ Et trestykke er ikke annet enn en tilskyndelse til tomhet.+ 9 Sølv hamret ut til plater blir innført helt fra Tạrsis,+ og gull fra Ụfas,*+ et verk av en kunsthåndverker og av en metallarbeiders hender; deres kledning er av blå tråd og purpurrødfarget ull. De er alle sammen et verk av kyndige folk.+

10 Men Jehova er i sannhet Gud.*+ Han er den levende Gud+ og Kongen til uavgrenset tid.+ På grunn av hans harme skal jorden riste,+ og ingen nasjoner vil utholde hans fordømmelse.+ 11 Dette er hva dere skal si til dem: «De guder*+ som ikke dannet himlene og jorden, de skal forsvinne fra jorden+ og ikke finnes under disse himlene.»* 12 Han* er den som dannet jorden ved sin kraft,+ den som grunnfestet det fruktbare land* ved sin visdom,+ og den som ved sin forstand spente ut himlene.+ 13 Ved sin røst frambringer han et brus av vannmasser i himlene,+ og han lar damp* stige opp fra jordens ytterste ende.*+ Sluser* for regnet har han laget,+ og han fører vinden* ut av sine forrådshus.+

14 Hvert menneske* har oppført seg så ufornuftig som var det uten kunnskap.+ Hver metallarbeider skal sannelig skamme seg på grunn av det utskårne bildet;+ for hans støpte bilde er en løgn,+ og det er ingen ånd* i dem.+ 15 De er tomhet,* et verk som vekker spott.+ På den tid da oppmerksomheten blir rettet mot dem, skal de gå til grunne.+

16 Jakobs Andel+ er ikke som disse ting, for Han er den som har formet alt,+ og Israel er hans arvs stav.*+ Hærstyrkenes Jehova er hans navn.+

17 Ta opp din oppakning fra jorden,+ du kvinne som befinner deg i en presset situasjon.+ 18 For dette er hva Jehova har sagt: «Se, denne gangen slynger jeg ut jordens* innbyggere,+ og jeg vil volde dem trengsel, for at de skal oppdage hvordan det er.»+

19 Ve meg på grunn av mitt sammenbrudd!+ Det slag jeg har fått, er blitt ulegelig.* Og jeg har sagt: «Sannelig, dette er min sykdom, og jeg skal bære den.+ 20 Mitt telt er blitt herjet, og mine teltsnorer er alle blitt revet over.+ Mine sønner har gått bort fra meg, og de er ikke mer.+ Det er ikke lenger noen som spenner ut mitt telt eller setter opp mine teltduker. 21 For hyrdene har oppført seg ufornuftig,+ og Jehova har de ikke søkt.+ Derfor har de ikke handlet med innsikt, og alle deres beitende dyr er blitt spredt.»+

22 Hør! En melding! Se, den* er kommet, og dessuten en veldig stamping fra landet i nord,+ for å gjøre byene i Juda til en ødslig ødemark, til sjakalers tilholdssted.+

23 Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv.* Det står ikke til en mann* som vandrer, å styre sine skritt.+ 24 Tilrettevis meg, Jehova, men med rettvishet+ — ikke i din vrede,+ for at du ikke skal gjøre meg til intet.+ 25 Utøs din voldsomme harme over de nasjoner+ som har ignorert deg,*+ og over de slekter som ikke har påkalt ditt navn.+ For de har fortært Jakob.+ Ja, de har fortært ham, og de fortsetter å utrydde ham;+ og hans tilholdssted har de lagt øde.+