1. Mosebok
33 Etter en stund løftet Jakob sine øyne og så, og der kom Esau, og med ham fire hundre mann.+ Da fordelte han barna mellom Lea og Rakel og de to tjenestekvinnene,+ 2 og han stilte tjenestekvinnene og deres barn forrest+ og Lea og hennes barn etter dem+ og Rakel og Josef bak dem.+ 3 Og selv gikk han videre foran dem og bøyde seg så sju ganger til jorden, inntil han kom fram til sin bror.+
4 Og Esau løp ham i møte,+ og han begynte å omfavne ham+ og falle ham om halsen og kysse ham,* og de brast i gråt. 5 Deretter løftet han sine øyne og så kvinnene og barna og sa: «Hvem er disse som er med deg?» Til dette sa han: «Det er de barna som Gud har begunstiget din tjener med.»+ 6 Da trådte tjenestekvinnene fram, de og deres barn, og bøyde seg; 7 og Lea trådte også fram, og hennes barn, og de bøyde seg, og deretter trådte Josef fram, og Rakel, og de bøyde seg.+
8 Så sa han: «Hva er din mening med hele* denne leiren av reisende folk som jeg har møtt?»+ Til dette sa han: «Å finne velvilje for min herres øyne.»+ 9 Da sa Esau: «Jeg har svært mye, min bror.+ La det som er ditt, forbli ditt.» 10 Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg. Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne,+ da må du ta imot min gave av min hånd, for i samsvar med hensikten med den har jeg sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, siden du tok velvillig imot meg.+ 11 Jeg ber deg, ta imot gaven som overbringer min velsignelse, og som ble ført til deg,+ ettersom Gud har vist meg sin gunst, og ettersom jeg har alt.»+ Og da han fortsatte å nøde ham, tok han imot den.+
12 Senere sa han:* «La oss bryte opp og dra av sted, og la meg dra foran deg.» 13 Men han sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og at det i min varetekt er sauer og kveg som gir die,+ og skulle de drive dem for fort en eneste dag, så kommer alt småfeet sannelig til å dø.+ 14 La min herre dra av sted foran sin tjener, det ber jeg om, men la meg for min del fortsette reisen i ro og mak, med den farten som passer for buskapen+ som er foran meg, og med den farten som passer for barna,+ inntil jeg kommer til min herre i Sẹ’ir.»+ 15 Da sa Esau: «Jeg ber deg, la meg stille noen av de folkene som er med meg, til din rådighet.» Til dette sa han: «Hvorfor det? La meg finne velvilje for min herres øyne.»+ 16 Så vendte Esau samme dag tilbake på veien til Sẹ’ir.
17 Og Jakob brøt opp og drog til Sụkkot,*+ og han gikk i gang med å bygge seg et hus, og til sin hjord laget han løvhytter.+ Derfor gav han stedet navnet Sụkkot.
18 Med tiden kom Jakob i god behold til byen Sịkem,+ som ligger i Kạnaans land,+ da han nå kom fra Pạddan-Ạram;+ og han slo leir foran byen. 19 Så kjøpte han et stykke av den marken hvor han hadde slått opp teltet sitt, av Sịkems far Hạmors sønners hånd for hundre pengestykker.*+ 20 Deretter satte han opp et alter der og kalte det: Gud, Israels Gud.*+