106 LOVPRIS Jah!+
Takk Jehova, for han er god;+
for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid.+
2 Hvem kan framsi Jehovas veldige gjerninger+
eller la all hans lovprisning bli hørt?+
3 Lykkelige er de som gir akt på det som er rett,+
som øver rettferdighet til enhver tid.+
4 Kom meg i hu, Jehova, med din velvilje mot ditt folk.+
Ta deg av meg med din frelse,+
5 så jeg kan se godheten mot dine utvalgte,+
så jeg kan fryde meg med din nasjons fryd,+
så jeg kan rose meg sammen med din arv.+
6 Vi har syndet liksom våre forfedre;+
vi har gjort urett; vi har handlet ondt.+
7 Våre forfedre i Egypt,
de viste ingen innsikt i dine underfulle gjerninger.+
De husket ikke fylden av din store kjærlige godhet,+
men handlet opprørsk ved havet, ved Rødehavet.+
8 Og han tok til å frelse dem for sitt navns skyld,+
for å gjøre sin velde kjent.+
9 Således refset han Rødehavet, og det tørket ut;+
og han lot dem så vandre gjennom vanndypet som gjennom ødemarken;+
10 og slik frelste han dem av den hatefulles hånd+
og krevde dem tilbake av fiendens hånd.+
11 Og vannmassene begynte å dekke deres motstandere;+
ikke én av dem ble tilbake.+
12 Da trodde de på hans ord;+
de begynte å synge hans pris.+
13 Snart glemte de hans gjerninger;+
de ventet ikke på hans råd.+
14 Men de viste sitt selviske begjær i ødemarken+
og begynte å sette Gud på prøve i ørkenen.+
15 Og han tok til å gi dem det de bad om,+
og å sende en tærende sykdom i deres sjel.+
16 Og de begynte å bli misunnelige på Moses i leiren,+
og på Aron, Jehovas hellige.+
17 Da åpnet jorden seg og oppslukte Dạtan+
og dekket til Ạbirams forsamling.+
18 Og en ild begynte å brenne i deres forsamling,+
ja, en flamme begynte å fortære de onde.+
19 Dessuten laget de en kalv i Họreb+
og bøyde seg for et støpt bilde,+
20 slik at de byttet min herlighet bort+
mot et bilde av en okse, en planteeter.+
21 De glemte Gud, sin Frelser,+
han som hadde gjort store ting i Egypt,+
22 underfulle gjerninger i Kams land,+
fryktinngytende ting ved Rødehavet.+
23 Og han skulle til å si at han skulle tilintetgjøre dem+ —
hvis det ikke hadde vært for Moses, hans utvalgte,
som stilte seg i bresjen for dem, framfor ham,+
for å avvende hans voldsomme harme fra å ødelegge dem.+
24 Og de begynte å forakte det attråverdige land;+
de trodde ikke på hans ord.+
25 Og de fortsatte å murre i sine telt;+
de lyttet ikke til Jehovas røst.+
26 Og han løftet så sin hånd og avla ed angående dem,+
om at han skulle la dem falle i ødemarken+
27 og la deres avkom falle blant nasjonene+
og spre dem blant landene.+
28 Og de begynte å slutte seg til Bạ’al-Pẹor+
og å spise de dødes ofre.+
29 Ettersom de vakte forargelse ved sine gjerninger,+
brøt det nå ut en plage blant dem.+
30 Da Pịnehas stod fram og gikk imellom,+
ble plagen stanset.
31 Og det ble regnet ham til rettferdighet
i generasjon etter generasjon til uavgrenset tid.+
32 Dessuten vakte de hans harme ved Merịbas vann,+
så det gikk Moses ille på grunn av dem.+
33 For de gjorde hans ånd bitter,
og han begynte å tale overilt med sine lepper.+
34 De tilintetgjorde ikke folkene,+
slik Jehova hadde sagt til dem.+
35 Og de begynte å blande seg med nasjonene+
og å lære seg deres gjerninger.+
36 Og de fortsatte å tjene deres avguder,+
og disse ble en snare for dem.+
37 Og de ofret sine sønner+
og sine døtre til demoner.+
38 Således utøste de uskyldig blod,+
blodet av sine sønner og sine døtre,
som de ofret til Kạnaans avguder;+
og landet ble besmittet ved blodsutgytelse.+
39 Og de ble urene ved sine gjerninger+
og fortsatte å ha umoralsk omgang ved sine handlinger.+
40 Og Jehovas vrede begynte å blusse opp mot hans folk,+
og han fikk avsky for sin arv.+
41 Og gang på gang gav han dem i nasjonenes hånd,+
for at de som hatet dem, skulle herske over dem,+
42 for at deres fiender skulle undertrykke dem,
og for at de skulle bli undertvunget under deres hånd.+
43 Mange ganger utfridde han dem,+
men de — de pleide å handle opprørsk i sin ulydige ferd,+
og de ble stadig fornedret på grunn av sin misgjerning.+
44 Og han så deres trengsel+
når han hørte deres inntrengende rop.+
45 Og for deres skyld kom han stadig sin pakt i hu+
og følte beklagelse i samsvar med fylden av sin store kjærlige godhet.+
46 Og han lot dem finne medlidenhet
hos alle som holdt dem fanget.+
47 Frels oss, Jehova, vår Gud,+
og før oss sammen fra nasjonene,+
så vi kan takke ditt hellige navn+
og jublende tale til din lovprisning.+
48 Velsignet være Jehova, Israels Gud,+
fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid;
og hele folket skal si amen.+
LOVPRIS Jah!+