Esekiel
8 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at jeg satt i mitt hus, og Judas eldste* satt foran meg,+ da Den Suverene Herre Jehovas hånd falt på meg der.+ 2 Og jeg begynte å se, og se, noe som av utseende lignet ild;+ fra det som så ut som hans hofter, og nedover, var det ild,+ og fra hans hofter og oppover var det noe som så ut som et lysskjær, som gløden av elektrum.*+ 3 Så rakte han ut noe som lignet en hånd,+ og tok meg ved en lokk av håret på mitt hode, og en ånd*+ bar meg mellom jorden og himlene og førte meg til Jerusalem i syner fra Gud,+ til inngangen til den indre porten+ som vender mot nord, der hvor nidkjærhetssymbolet som egger til nidkjærhet,+ har sin plass. 4 Og se, der var Israels Guds* herlighet,+ som så ut som det jeg hadde sett på dalsletten.
5 Og han sa så til meg: «Menneskesønn, jeg ber deg, løft dine øyne mot nord.» Da løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nord for alterporten* stod dette nidkjærhetssymbolet,*+ ved inngangen. 6 Og han sa videre til meg: «Menneskesønn, ser du hvilke store vederstyggeligheter de gjør,+ de ting som Israels hus gjør her, så jeg må dra langt bort fra min helligdom?+ Og enda skal du på nytt få se store vederstyggeligheter.»
7 Dermed førte han meg til inngangen til forgården, og jeg begynte å se, og se, det var et hull i veggen. 8 Han sa nå til meg: «Menneskesønn, jeg ber deg, bryt deg gjennom veggen.»+ Og jeg brøt meg litt etter litt gjennom veggen, og se, det var en inngang der. 9 Og han sa videre til meg: «Gå inn og se de onde vederstyggeligheter som de gjør her.»+ 10 Da gikk jeg inn og begynte å se, og se, der var alle slags bilder+ av kryp og motbydelige dyr,+ og alle de skitne avgudene til Israels hus,+ risset inn hele veien rundt om på veggen. 11 Og foran dem stod sytti menn*+ av de eldre mennene i Israels hus, med Ja’asạnja,* Sjạfans+ sønn, stående midt iblant seg, hver med sitt røkelseskar i hånden, og røkelsesskyens vellukt steg opp.+ 12 Og han sa så til meg: «Har du sett, menneskesønn, hva de eldre mennene i Israels hus gjør i mørket,+ hver i de indre rom hvor han har sin gjenstand til beskuelse?* For de sier: ’Jehova ser oss ikke.*+ Jehova har forlatt landet.’»*
13 Og han sa videre til meg: «Enda skal du på nytt få se store vederstyggeligheter som de gjør.»+ 14 Så førte han meg til inngangen til porten til Jehovas hus, den som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over guden Tạmmuz.*
15 Og han sa videre til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Enda skal du på nytt få se store vederstyggeligheter,+ verre enn disse.» 16 Så førte han meg til den indre forgården til Jehovas hus,+ og se, ved inngangen til Jehovas tempel, mellom forhallen og alteret,+ var det omkring tjuefem menn*+ som vendte ryggen til Jehovas tempel*+ og ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst, for solen.+
17 Og han sa videre til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det så lite for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter som de har gjort her, at de må fylle landet* med vold,+ og at de igjen skulle krenke meg? Og se, de rekker skuddet* fram for min nese.* 18 Så skal også jeg handle i voldsom harme.+ Mitt øye kommer ikke til å være bedrøvet, og jeg skal heller ikke føle medynk.+ Og de kommer sannelig til å rope for mine ører med høy røst, men jeg skal ikke høre dem.»+