Habakkuk
1 Det utsagn som profeten Habạkkuk så i et syn: 2 Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører?+ Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser?+ 3 Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter? Og hvorfor er det herjing og vold foran meg, og hvorfor oppstår det trette, og hvorfor pågår det strid?+
4 Av den grunn blir loven maktesløs, og retten kommer aldri fram.+ For den onde omringer den rettferdige, og derfor kommer retten fordreid fram.+
5 «SE blant nasjonene, og betrakt det, og stirr forbløffet på hverandre.+ Vær forbløffet; for det er en virksomhet som utføres* i DERES dager, som dere ikke kommer til å tro selv om det blir fortalt om det.*+ 6 For se, jeg oppreiser kaldeerne,+ den bitre og voldsomme nasjon, som drar av gårde til jordens vidstrakte steder for å ta i eie boliger som ikke tilhører den.+ 7 Skremmende og fryktinngytende er den. Fra den selv utgår dens egen rett og dens egen verdighet.+ 8 Og dens hester har vist seg å være raskere enn leoparder, og de har vist seg å være villere enn ulver om kvelden.+ Og dens stridshester har stampet i bakken, og langt bortefra kommer dens stridshester.* De flyr som ørnen som haster etter noe å spise.+ 9 Den kommer i sin helhet med tanke på vold.+ Samlingen av deres ansikter er som østavinden,*+ og den samler fanger som sand. 10 Og den spotter endog konger, og høye embetsmenn vekker dens latter.+ Den ler til og med av hvert befestet sted,+ og den dynger opp jord og inntar det. 11 På den tiden kommer den med sikkerhet til å fare av sted som vinden* og dra videre og pådra seg skyld.+ Denne dens kraft skyldes dens gud.»*+
12 Er du ikke fra fordums tid, Jehova?+ Min Gud,* min Hellige, du dør ikke.*+ Jehova, til en dom har du satt den, og du, Klippe,+ til en irettesettelse+ har du grunnlagt den.
13 Du har for rene øyne til å se på det som er ondt; og å betrakte vanskeligheter er du ikke i stand til.+ Hvorfor betrakter du dem som handler forrædersk,+ så du forholder deg taus når en ond oppsluker en som er mer rettferdig enn han selv?+ 14 Og hvorfor gjør du menneskene lik fiskene i havet, lik kryp som ingen hersker over?+ 15 Alle disse har han dratt opp med en skarve fiskekrok;+ han sleper dem bort i sin slepenot, og han samler dem i sitt fiskegarn.+ Derfor fryder han seg og er glad.+ 16 Derfor frambærer han ofre til sin slepenot og frambringer offerrøyk til sitt fiskegarn, for ved dem er hans andel rik på olje og hans mat sunn.*+ 17 Er det derfor han skal tømme sin slepenot, og må han bestandig drepe nasjoner, uten å vise medynk?+