2. Mosebok
1 Og dette er navnene* på Israels sønner som kom til Egypt sammen med Jakob; de kom, hver mann med sin husstand:+ 2 Ruben,+ Sịmeon,+ Levi+ og Juda,+ 3 Jịssakar,+ Sẹbulon+ og Bẹnjamin,+ 4 Dan+ og Nạftali,+ Gad+ og Ạsjer.+ 5 Og alle de sjeler som utgikk fra Jakobs lend,+ ble sytti* sjeler, men Josef var allerede i Egypt.+ 6 Til slutt døde Josef,+ og også alle hans brødre og hele den generasjonen. 7 Og Israels sønner ble fruktbare, og det begynte å vrimle av dem; og de ble stadig mer tallrike og mektige, usedvanlig hurtig, slik at landet ble fylt av dem.+
8 Med tiden stod det fram en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.+ 9 Og han sa til sitt folk: «Se, Israels sønners folk er mer tallrikt og mektig enn vi.+ 10 Kom! La oss handle klokt overfor dem,*+ så de ikke blir enda mer tallrike og det viser seg, dersom vi skulle bli rammet av krig,* at de også blir føyd til dem som hater oss, og kjemper mot oss og drar opp fra landet.»
11 Så satte de oppsynsmenn for tvangsarbeid over dem for å undertrykke dem mens de bar sine byrder,+ og de gikk i gang med å bygge byer som forrådssteder for farao, nemlig Pịtom og Ra’ạmses.+ 12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer tallrike ble de, og desto mer bredte de seg utover, slik at de følte en knugende redsel på grunn av Israels sønner.+ 13 Egypterne satte da Israels sønner til å utføre slavearbeid under tyranni.+ 14 Og de fortsatte å gjøre livet bittert for dem med hardt slavearbeid med leirmørtel+ og teglstein* og med enhver form for slavearbeid på marken,+ ja enhver form for slavearbeid som de brukte dem til som slaver under tyranni.+
15 Senere sa Egypts konge til de hebraiske jordmødrene+ — den enes navn var Sjịfra, og den andres navn var Pụa — 16 ja, han gikk så langt som til å si: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde og dere ser dem på fødestolen, så skal dere, hvis det er en sønn, drepe ham; men hvis det er en datter, så skal hun leve.» 17 Jordmødrene fryktet imidlertid den sanne Gud,+ og de gjorde ikke som Egypts konge hadde sagt til dem,+ men de lot guttebarna leve.+ 18 Etter en tid tilkalte Egypts konge jordmødrene og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»+ 19 Da sa jordmødrene til farao: «Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. Ettersom de er livskraftige, har de allerede født før jordmoren rekker å komme inn til dem.»
20 Da handlet Gud vel mot jordmødrene;+ og folket ble stadig mer tallrikt og ble etter hvert svært mektig. 21 Og fordi jordmødrene hadde fryktet den sanne Gud, skjenket han dem senere etterkommere.*+ 22 Til sist gav farao hele sitt folk en befaling, idet han sa: «Hver nyfødt sønn skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»+