Job
6 Og Job tok til å svare og si:
6 Blir det som ikke har smak, spist uten salt,
eller er det noen smak på legestokkrosens slimete saft?
7 Min sjel har nektet å røre noe.
De er som sykdom i min føde.
10 Selv det ville likevel være min trøst,
og jeg skulle hoppe av glede+ under mine fødselsveer*
selv om han ikke hadde medynk, for jeg har ikke skjult Den Helliges+ ord.+
11 Hvilken kraft har jeg, så jeg skulle fortsette å vente?+
Og hva blir enden med meg, så jeg skulle fortsette å forlenge min sjel?*
12 Er min kraft steiners kraft?
Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 Er det ikke slik at jeg ingen hjelp har i meg selv,
og at fruktbare gjerninger er blitt jaget bort fra meg?
14 Den som nekter sin neste kjærlig godhet,*+
han kommer også til å holde opp med å frykte Den Allmektige.+
15 Mine egne brødre har handlet forrædersk,+ som en vinterbekk,
som bekkefaret med vinterbekker som stadig forsvinner.
16 De er mørke av is,
snøen skjuler seg på dem.
17 Når tiden kommer, blir de vannløse;+ de er blitt brakt til taushet;
når det blir varmt, tørkes de ut fra sitt sted.+
18 Deres veis baner bøyer av;
de går opp til det tomme stedet og går til grunne.
20 De er sannelig blitt til skamme* fordi de hadde satt sin lit til dem;
de er kommet helt fram, og de blir skuffet.+
26 Er det for å irettesette ord dere legger planer,
når det som sies av en som er fortvilt,+ sies kun for vinden?+
28 Men GJØR nå så vel å rette oppmerksomheten mot meg,
og se om jeg kommer til å lyve+ dere midt opp i ansiktet.
29 Jeg ber dere, vend tilbake* — la ingen urettferdighet oppstå —
ja, vend tilbake — min rettferdighet er ennå til stede.+
30 Er det urettferdighet på min tunge,
eller merker ikke min gane ulykke?