Job

 2 «LYTT oppmerksomt til mitt ord,

og la dette bli DERES trøst.

 3 Bær over med meg, og jeg skal tale;

og etter at jeg har talt, kan hver av dere spotte.+

 4 Er det overfor mennesker jeg har uttrykt min bekymring?

Eller hvorfor blir min ånd ikke utålmodig?

 5 Vend DERES ansikter til meg og stirr forbløffet,

og legg hånden på munnen.+

 6 Og når jeg har tenkt på det, da er jeg blitt forferdet,

og gysninger har grepet mitt kjød.

 7 Hvorfor er det slik at de onde forblir i live,+

er blitt gamle og også er blitt overlegne i velstand?+

 8 Deres avkom er grunnfestet hos dem for deres ansikt

og deres etterkommere for øynene på dem.

 9 Husene deres er freden selv, fri for redsel,+

og Guds* kjepp er ikke over dem.

10 Hans okse befrukter virkelig, og den spiller ikke sin sæd;

hans ku kalver+ og aborterer ikke.

11 Stadig sender de sine unge gutter ut liksom en hjord,

og deres guttebarn springer omkring.

12 De fortsetter å heve sin røst til tamburin og harpe+

og fryder seg ved pipens lyd.

13 De tilbringer sine dager i vellevnet,+

og på et øyeblikk farer de ned til Sjẹol.

14 Og de sier til den sanne Gud: ’Vend deg bort fra oss!+

Og kunnskapen om dine veier har vi ikke funnet behag i.+

15 Hva er Den Allmektige, så vi skulle tjene ham,*+

og hvordan gagner det oss at vi er kommet i forbindelse med ham?’+

16 Se, deres velvære er ikke i deres egen makt.*+

De ondes råd* er forblitt fjernt fra meg.+

17 Hvor mange ganger blir de ondes lampe slokket,+

og hvor mange ganger kommer deres ulykke over dem?

Hvor mange ganger utmåler han tilintetgjørelse i sin vrede?+

18 Blir de som strå for vinden*+

og som agner en stormvind har stjålet?

19 Gud* selv skal gjemme det skadelige noen gjør, til hans sønner;+

han skal gjengjelde ham, så han kan vite det.+

20 Hans øyne skal se hans forfall,

og av Den Allmektiges voldsomme harme skal han drikke.+

21 For hvilken glede vil han ha av sitt hus etter seg,

når tallet på hans måneder i virkeligheten vil bli delt i to?+

22 Kommer han til å lære Gud* kunnskap,+

når Han er den som dømmer de høytstående?+

23 Den ene kommer til å dø mens han fullt ut har tilstrekkelig til å klare seg,+

mens han er fullstendig ubekymret og sorgløs,

24 mens hans lår er blitt fulle av fett

og margen i hans ben blir holdt saftig.

25 Og den andre kommer til å dø med bitter sjel

uten å ha spist gode ting.+

26 Sammen skal de legge seg i støvet,+

og mark skal danne et dekke over dem.+

27 Se, jeg kjenner jo DERES tanker

og de planer som dere ville opptre voldsomt overfor meg med.+

28 For dere sier: ’Hvor er den fornemmes hus,

og hvor er teltet, de ondes boliger?’+

29 Har dere ikke spurt dem som ferdes på veiene?

Og undersøker dere ikke nøye deres tegn,

30 at en ond blir skånet på ulykkesdagen,+

at han blir utfridd* på den heftige vredes dag?

31 Hvem skal fortelle ham like opp i ansiktet om hans vei?+

Og hvem skal gjengjelde ham det han selv har gjort?+

32 Og han — til gravplassen skal han bli ført,+

og over gravhaugen* skal en våke.

33 For ham skal en elvedals jordklumper visselig smake søtt,+

og alle menneskene* skal han dra etter seg,+

og de som var før ham, er uten tall.

34 Hvor forgjeves er da ikke den trøst dere forsøker å gi meg,+

og svarene DERES forblir troløshet!»