Job

 2 «Å, hvor godt du har hjulpet en som er uten kraft!

Hvordan har du ikke frelst en arm som er uten styrke!+

 3 Å, som du har gitt råd til en som er uten visdom,+

og gjort praktisk visdom kjent for mengden!

 4 For hvem har du kunngjort ord,

og hvis pust* har gått ut fra deg?

 5 De som er kraftløse i døden,* skjelver uopphørlig

under vannene og dem som bor i dem.+

 6 Sjẹol ligger nakent foran ham,+

og tilintetgjørelsens sted* har intet dekke.

 7 Han spenner Norden ut over det tomme rom,+

henger jorden på intet,

 8 svøper vannmassene i sine skyer,+

så skymassene ikke revner under dem,

 9 omslutter tronens forside*

og brer sin sky ut* over den.+

10 Han har trukket opp en sirkel på vannenes overflate,+

til der hvor lyset ender i mørke.

11 Himmelens søyler skjelver,

og de forbløffes over hans refselse.

12 Ved sin kraft har han rørt opp havet,+

og ved sin forstand har han knust+ stormeren.*+

13 Ved sin vind* har han feid himmelen blank;+

hans hånd har gjennomboret den glidende slange.+

14 Se, dette er utkantene av hans veier,+

og hva annet enn en hvisking av noe høres om ham!

Men hans veldige torden — hvem kan vise at han forstår den?»+