En salme, en sang med musikkledsagelse, av Kọrahs sønner. Til dirigenten, på Mạhalat, for vekselsang. Mạskil av esrahitten Hẹman.+
88 Jehova, min frelses Gud,+
om dagen har jeg ropt,+
også om natten framfor deg.+
2 Fram for ditt ansikt skal min bønn komme.+
Bøy ditt øre til mitt inntrengende rop.+
3 For min sjel har hatt nok av ulykker,+
og mitt liv, det er endog kommet i berøring med Sjẹol.+
4 Jeg er blitt regnet blant dem som farer ned i gravens dyp;+
jeg er blitt som en sunn og sterk mann uten styrke,+
5 frigitt blant de døde,+
lik de slagne som ligger i gravstedet,+
dem som du ikke lenger kommer i hu,
og som er blitt skilt fra din hjelpende hånd.+
6 Du har lagt meg i en grop i de dypeste dyp,
på mørke steder, i en veldig avgrunn.+
7 Meg har din voldsomme harme kastet seg over,+
og med alle dine brottsjøer har du hjemsøkt meg.+ Sẹla.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra meg;+
du har gjort meg til en stor vederstyggelighet for dem.+
Jeg er innesperret og kan ikke gå ut.+
9 Mitt øye har vansmektet på grunn av min nød.+
Jeg har påkalt deg, Jehova, dagen lang;+
mot deg har jeg bredt ut mine hender.+
10 Kommer du til å gjøre et under for dem som er døde?+
Eller vil de som er kraftløse i døden, stå opp,+
vil de prise deg?+ Sẹla.
11 Vil din kjærlige godhet bli forkynt i gravstedet,
din trofasthet på tilintetgjørelsens sted?+
12 Vil et under fra deg bli kjent i mørket,+
eller din rettferdighet i glemselens land?+
13 Og likevel — til deg, Jehova, har jeg ropt om hjelp,+
og om morgenen kommer min bønn stadig fram for deg.+
14 Hvorfor, Jehova, forkaster du min sjel?+
Hvorfor holder du ditt ansikt skjult for meg?+
15 Jeg er nødstilt og har vært nær ved å utånde helt fra barndommen av;+
jeg har utholdt mange skremmende ting fra deg.+
16 Dine utbrudd av brennende vrede har gått over meg;+
redsler fra deg har brakt meg til taushet.+
17 De har omgitt meg som vannmasser dagen lang;+
de har omringet meg alle på én gang.
18 Du har drevet venn og neste langt bort fra meg;+
mine kjenninger er et mørkt sted.+