116 Jeg elsker virkelig, for Jehova hører+
min røst, mine inntrengende bønner.+
2 For han har bøyd sitt øre til meg,+
og alle mine dager skal jeg rope.+
3 Dødens reip omspente meg,+
og Sjẹols trengsler, de fant meg.+
Trengsel og sorg fant jeg stadig.+
4 Men jeg begynte å påkalle Jehovas navn:+
«Å, Jehova, redd min sjel!»+
5 Jehova er nådig og rettferdig,+
og vår Gud er en som viser barmhjertighet.+
6 Jehova vokter de uerfarne.+
Jeg var utarmet, og så frelste han endog meg.+
7 Vend tilbake til ditt hvilested, min sjel,+
for Jehova selv har handlet rett mot deg.+
8 For du har reddet min sjel fra døden,+
mitt øye fra tårer, min fot fra å snuble.+
9 Jeg vil vandre+ innfor Jehova i de levendes land.+
10 Jeg hadde tro,+ for jeg begynte å tale.+
Jeg var i stor nød.
11 Jeg for min del sa da jeg ble grepet av panikk:+
«Hvert menneske er en løgner.»+
12 Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld+
for alle hans velgjerninger mot meg?+
13 Den storslagne frelses+ beger skal jeg løfte,
og Jehovas navn skal jeg påkalle.+
14 Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+
ja framfor hele hans folk.
15 Dyrebar i Jehovas øyne
er hans lojales død.+
16 Å, Jehova,+
jeg er jo din tjener.+
Jeg er din tjener, din slavekvinnes sønn.+
Du har løst mine bånd.+
17 Til deg skal jeg frambære takkoffer,+
og Jehovas navn skal jeg påkalle.+
18 Mine løfter skal jeg innfri til Jehova,+
ja framfor hele hans folk,+
19 i forgårdene til Jehovas hus,+
i din midte, Jerusalem.+
LOVPRIS Jah!+