Ordspråkene
27 Ros deg ikke av morgendagen,+ for du vet ikke hva en dag vil føde.+
2 Måtte en fremmed, og ikke din egen munn, lovprise* deg; måtte en utlending, og ikke dine egne lepper, gjøre det.+
3 Tung er en stein og en bør med sand+ — men gremmelse forvoldt av en dåre er tyngre enn dem begge.+
4 Voldsom harme er grusom, og vreden er en oversvømmelse,+ men hvem kan stå seg mot skinnsyke?+
5 Bedre er åpenlys irettesettelse+ enn kjærlighet som er skjult.
6 De sår som blir tilføyd av den som elsker en,* er trofaste,+ men kyssene til den som hater en, er noe det må bønnfalles om.*+
7 En sjel som er mett, tråkker på honning fra vokskaker, men for en sulten sjel er alt bittert søtt.+
8 Som en fugl som flykter fra sitt rede,+ slik er en mann som flykter fra sitt sted.+
9 Olje og røkelse+ gleder hjertet, likeså sødmen fra en venn som følge av sjelens råd.+
10 Forlat ikke din egen venn eller din fars venn, og gå ikke inn i din brors hus på din ulykkes dag. Bedre er en nabo som er nær ved, enn en bror som er langt borte.+
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte,+ så jeg kan svare den som håner meg.+
12 Den kloke som har sett ulykken, har skjult seg;+ den uerfarne som har gått videre, har lidd straffen.+
13 Ta en manns kledning hvis han har stilt sikkerhet for en fremmed;+ og hvis det gjelder en fremmed kvinne, ta et pant av ham.+
14 Den som velsigner sin neste med høy røst tidlig om morgenen — som en forbannelse vil det bli tilregnet ham.+
15 Et tak som lekker, som driver en bort på en dag med vedvarende regn, og en stridslysten hustru ligner hverandre.+ 16 Den som gir henne ly, har gitt vinden ly, og olje er hva hans høyre hånd møter.*
17 Jern skjerpes ved jern. Slik skjerper den ene mannen* den andres ansikt.*+
18 Den som verner om fikentreet, får selv spise dets frukt,+ og den som vokter sin herre,* blir æret.+
19 Som ansikt svarer til ansikt i vann, slik svarer et menneskes hjerte* til et annet menneskes.
20 Sjẹol og tilintetgjørelsens sted,*+ de blir ikke mette;+ og et menneskes øyne blir heller ikke mette.+
21 Rensedigelen er for sølv,+ og smelteovnen er for gull;+ og en mann er i samsvar med sin lovprisning.*+
22 Selv om du finstøter dåren med en støter i en morter, midt iblant grynene, vil hans dårskap ikke vike fra ham.+
23 Du bør vite nøyaktig hvordan din hjord ser ut. Rett ditt hjerte mot dine flokker;+ 24 for en skatt varer ikke til uavgrenset tid,+ heller ikke et diadem i alle generasjoner.
25 Det grønne gresset har forsvunnet, og det nye gresset er kommet til syne, og plantene på fjellene er blitt samlet inn.+ 26 De unge værene er til klær for deg,+ og bukkene er betalingen for et jordstykke. 27 Og det er geitemelk nok til føde for deg, til føde for din husstand, og livsopphold+ for dine piker.