Ordspråkene

30 Ạgurs, Jạkes sønns, ord, det vektige budskap.+ Den sunne og sterke manns utsagn til Ịtiel, til Ịtiel og Ụkal.

2 For jeg er mer ufornuftig enn noen annen,+ og jeg har ikke menneskers forstand;+ 3 og jeg har ikke lært visdom;+ og Den Aller Helligstes* kunnskap kjenner jeg ikke.+

4 Hvem har steget opp til himmelen, slik at han kan stige ned?+ Hvem har samlet vinden+ i sine hule hender? Hvem har svøpt vannmassene i en kappe?+ Hvem har fått alle jordens ender til å reise seg?*+ Hva er hans navn,+ og hva er hans sønns navn — hvis du da vet det?+

5 Alt det Gud sier,* er lutret.+ Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.+ 6 Legg ikke noe til hans ord,+ for at han ikke skal irettesette deg og du vil måtte stå som en løgner.+

7 To ting har jeg bedt deg om.+ Nekt meg dem ikke før jeg dør.+ 8 La usannhet og det løgnaktige ord være langt borte fra meg.+ Gi meg verken fattigdom eller rikdom.+ La meg fortære den mat som tilkommer meg,+ 9 slik at jeg ikke blir mett og likefram fornekter deg+ og sier: «Hvem er Jehova?»,+ og slik at jeg ikke blir fattig og likefram stjeler og angriper* min Guds navn.*+

10 Baktal ikke en tjener overfor hans herre,*+ for at han ikke skal nedkalle ondt over deg, og for at du ikke skal bli regnet for skyldig.+

11 Det finnes en generasjon som nedkaller ondt selv over sin far, og som ikke engang velsigner sin mor.+

12 Det finnes en generasjon som er ren i sine egne øyne,+ men som ikke er blitt renvasket for sine egne ekskrementer.+

13 Det finnes en generasjon hvis øyne er blitt — å, så overlegne! og hvis strålende øyne er løftet.+

14 Det finnes en generasjon hvis tenner er sverd, og hvis kjeveben er slaktekniver,+ som fortærer de nødstilte fra jorden og de fattige fra menneskenes midte.*+

15 Blodiglene har to døtre som roper: «Gi! Gi!» Det er tre ting som ikke blir mette, fire som ikke har sagt: «Nok!» — 16 Sjẹol+ og et lukket morsliv,*+ et land som ikke er blitt mettet med vann,+ og ilden,+ som ikke har sagt: «Nok!»+

17 Det øye som ser spottende på en far, og som forakter lydighet mot en mor+ — elvedalens ravner skal hakke det ut, og ørnens sønner skal ete det opp.

18 Det er tre ting som har vist seg å være for underfulle for meg,* og fire som jeg ikke har lært å kjenne: 19 en ørns vei på himmelen, en slanges vei på en klippe, et skips vei i havets hjerte+ og en sunn og sterk manns vei i forbindelse med en ung pike.+

20 Slik er en utro* kvinnes vei: Hun har spist og har tørket seg om munnen og sagt: «Jeg har ikke gjort noe galt.»+

21 Under tre ting har jorden skjelvet, og under fire kan den ikke holde ut: 22 under en slave når han hersker som konge,+ og under en uforstandig når han har nok mat;+ 23 under en hatet kvinne når hun blir tatt i eie som hustru,+ og under en tjenestekvinne når hun fortrenger sin frue.+

24 Det er fire som er de minste på jorden, men de er instinktivt vise:*+ 25 Maurene er et folk som ikke er sterkt,+ og likevel sørger de om sommeren for sin føde;+ 26 klippegrevlingene+ er et folk som ikke er mektig, og likevel anbringer de sitt hus på en steil klippe;+ 27 gresshoppene+ har ingen konge, og likevel drar de alle ut inndelt i grupper;+ 28 gekko-øglen+ griper tak med sine hender, og den er i en konges storslagne palass.*

29 Det er tre som skrider vakkert fram, ja fire som beveger seg vakkert: 30 løven, som er det veldigste blant dyrene, og som ikke viker tilbake for noen;+ 31 mynden* og geitebukken og en konge med en avdeling soldater av sitt eget folk.*+

32 Hvis du har handlet uforstandig ved å opphøye deg selv,+ og hvis du har rettet dine tanker mot det, legg da hånden på munnen.+ 33 For kjerning av* melk frambringer smør, og trykk på nesen frambringer blod, og trykk på vrede frambringer trette.+