2. Krønikebok

28 Tjue år gammel var Ạkas+ da han begynte å regjere, og i seksten år regjerte han i Jerusalem,+ og han gjorde ikke det som var rett i Jehovas øyne, som hans forfader David hadde gjort.+ 2 Han vandret derimot på Israels kongers veier,+ og han laget til og med støpte+ billedstøtter av Bạ’alene.+ 3 Og han frambrakte offerrøyk+ i Hịnnoms sønns dal*+ og gav seg til å brenne sine sønner*+ i ilden, i samsvar med vederstyggelighetene+ til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut foran Israels sønner.+ 4 Og regelmessig ofret+ han og frambrakte offerrøyk på offerhaugene+ og på høydene+ og under alle slags frodige trær.+

5 Derfor gav Jehova hans Gud ham i Syrias+ konges hånd,+ slik at de slo ham og førte bort et stort antall fanger fra ham og tok dem med til Damaskus.+ Også i Israels konges hånd+ ble han gitt, slik at han slo ham så det ble et stort mannefall. 6 Og Pẹkah,+ Remạljas sønn,+ drepte hundre og tjue tusen mann i Juda på én dag, alle sammen tapre menn, fordi de hadde forlatt Jehova,+ sine forfedres Gud. 7 Og Sịkri, en veldig mann fra Ẹfraim,+ drepte Ma’asẹja, kongens sønn, og Ạsrikam, lederen for husstanden, og Elkạna, den som var nest etter kongen. 8 Dessuten tok Israels sønner to hundre tusen av sine brødre til fange, kvinner, sønner og døtre; og de tok også en stor mengde bytte fra dem som plyndringsgods, og deretter førte de byttet til Samạria.+

9 Nå var det en Jehovas profet der ved navn Ọded. Og han gikk ut mot hæren som kom til Samạria, og sa til dem: «Se, det var på grunn av Jehovas, DERES forfedres Guds, voldsomme harme+ mot Juda at han gav dem i DERES hånd, slik at dere drepte blant dem med et raseri+ som har nådd helt til himlene.+ 10 Og nå tenker dere på å* tvinge Judas og Jerusalems sønner til å være tjenere+ og tjenestekvinner for dere. Men finnes det ikke også hos dere selv tilfeller av skyld mot Jehova DERES Gud? 11 Og nå, hør på meg og la de fangene som dere har tatt til fange av DERES brødre, vende tilbake,+ for Jehovas brennende vrede er over dere.»+

12 Noen menn av Ẹfraims+ sønners overhoder,+ Asạrja, Jehohạnans sønn, Berẹkja, Mesjịllemots sønn, og Jehiskịa, Sjạllums sønn, og Amạsa, Hạdlais sønn, stod da opp mot dem som kom inn fra felttoget, 13 og de sa til dem: «Dere må ikke komme inn hit med fangene, for det vil påføre oss skyld overfor Jehova. Dere tenker på å føye mer til våre synder og vår skyld, for stor er den skyld vi har,+ og det er brennende vrede+ over Israel.» 14 Da etterlot de væpnede+ mennene fangene+ og plyndringsgodset foran fyrstene+ og hele menigheten. 15 Og de mennene som ble utpekt ved navn,+ stod så fram og tok hånd om fangene, og alle de nakne blant dem gav de klær fra byttet. Altså kledde de dem+ og gav dem sandaler og lot dem spise+ og drikke+ og gned dem inn med olje. Og hvis noen vaklet, fraktet+ de dem på esler og førte dem til Jẹriko,+ palmebyen,+ i nærheten av deres brødre. Deretter vendte de tilbake til Samạria.+

16 På den tiden sendte kong Ạkas+ bud til Assyrias+ konger om at de måtte hjelpe ham. 17 Og enda en gang kom edomittene+ inn og tok til å slå Juda og føre bort fanger. 18 Og filisterne+ gjorde innfall i byene i Sjefẹla*+ og Judas Nẹgev,*+ og de inntok Bet-Sjẹmesj+ og Ạjalon+ og Gẹderot+ og likeså Sọko+ med tilhørende småbyer og Tịmnah+ med tilhørende småbyer og Gịmso med tilhørende småbyer; og de bosatte seg der. 19 For Jehova ydmyket+ Juda på grunn av Ạkas, Israels* konge, fordi han lot tøylesløsheten tilta i Juda,+ og en handlet meget troløst* mot Jehova.

20 Med tiden kom Tịlgat-Pilnẹser,+ Assyrias konge, mot ham og voldte ham trengsel+ og styrket ham ikke. 21 For Ạkas plyndret Jehovas hus+ og kongens+ og fyrstenes+ hus og gav så en gave til Assyrias konge;+ men det var ikke til noen hjelp for ham. 22 Men på den tiden da han voldte ham trengsel, handlet han, det vil si kong Ạkas, enda mer troløst mot Jehova.+ 23 Og han begynte å ofre til gudene+ i Damaskus,+ de som slo ham, og videre sa han: «Fordi Syrias kongers guder hjelper dem,+ så er det dem jeg skal ofre til, så de kan hjelpe+ meg.» Og nettopp de ble en årsak til snubling for ham og hele Israel.+ 24 Ạkas samlet dessuten redskapene+ i den sanne Guds hus og hogg i stykker redskapene i den sanne Guds hus+ og lukket dørene+ til Jehovas hus og laget seg altere på hvert hjørne i Jerusalem.+ 25 Og i alle byene, ja Judas byer, laget han offerhauger+ for å frambringe offerrøyk for andre guder,+ slik at han krenket+ Jehova, sine forfedres Gud.

26 Og hans øvrige anliggender+ og alle hans veier, de første og de siste, se, de står oppskrevet i Boken+ om Judas og Israels konger. 27 Til slutt la Ạkas seg til hvile hos sine forfedre, og de begravet ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til Israels kongers gravsteder.+ Og hans sønn Hiskịa begynte å regjere i hans sted.