2. Krønikebok

33 Tolv år gammel var Manạsse+ da han begynte å regjere, og i femtifem år regjerte han i Jerusalem.+

2 Og han tok til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ i samsvar med vederstyggelighetene+ hos de nasjonene som Jehova hadde drevet ut foran Israels sønner.+ 3 Han bygde således opp igjen de offerhaugene+ som hans far Hiskịa hadde revet ned,+ og reiste altere+ for Bạ’alene+ og laget hellige pæler,+ og han begynte å bøye seg+ for hele himlenes hær+ og å tjene dem.+ 4 Og han bygde altere+ i Jehovas hus, som Jehova hadde sagt dette om: «I Jerusalem skal mitt navn vise seg å være til uavgrenset tid.»+ 5 Videre bygde han altere for hele himlenes hær+ i to forgårder+ til Jehovas hus.+ 6 Og han lot sine egne sønner gå gjennom ilden+ i Hịnnoms sønns dal*+ og utøvde magi+ og brukte spådomskunst+ og utøvde trolldom+ og skaffet seg spiritistiske medier+ og slike som har som yrke å forutsi+ begivenheter. Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, for å krenke ham.+

7 Dessuten satte han det utskårne bildet+ som han hadde laget, i den sanne Guds hus,+ som Gud hadde sagt dette om til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt+ blant alle Israels stammer, skal jeg sette mitt navn+ til uavgrenset tid.+ 8 Og jeg skal ikke igjen fjerne Israels fot fra den jord som jeg tildelte+ deres* forfedre,+ om de bare er nøye med å gjøre alt det jeg har befalt dem+ med hensyn til hele loven+ og forordningene+ og de rettslige avgjørelsene+ ved Moses’ hånd.»+ 9 Og Manạsse+ fortsatte å forlede Juda+ og Jerusalems innbyggere til å handle verre+ enn de nasjonene som Jehova hadde tilintetgjort foran Israels sønner.+

10 Og Jehova fortsatte å tale til Manạsse og hans folk, men de gav ikke akt.+ 11 Til slutt lot Jehova Assyrias konges+ hærførere komme mot dem,+ og så tok de Manạsse til fange i gropene+ og bandt+ ham med to lenker av kobber og førte ham til Babylon. 12 Men så snart det voldte ham trengsel,+ gjorde han Jehova sin Guds ansikt mildere stemt+ og fortsatte å ydmyke+ seg dypt for sine forfedres Gud. 13 Og han fortsatte å be til ham; da bønnhørte+ han ham, og han hørte hans anmodning om velvilje og lot ham vende tilbake til Jerusalem, til sitt kongedømme;+ og Manạsse kom til å kjenne at Jehova er den sanne Gud.+

14 Og etter dette bygde han en ytre+ mur for Davidsbyen,+ vest for Gịhon,+ i elvedalen og helt til Fiskeporten,+ og han lot den gå rundt til Ọfel+ og gikk i gang med å gjøre den meget høy. Videre satte han førere for den militære styrken i alle de befestede byene i Juda.+ 15 Og han gikk i gang med å fjerne de fremmede gudene*+ og avgudsbildet+ fra Jehovas hus, foruten alle de altrene+ som han hadde bygd på fjellet med Jehovas hus og i Jerusalem, og så lot han dem bli kastet utenfor byen. 16 Dessuten satte han Jehovas alter+ i stand og begynte å frambære fellesskapsofre+ og takkofre+ på det og sa så til Juda at de skulle tjene Jehova, Israels Gud.+ 17 Ikke desto mindre ofret folket fortsatt på offerhaugene,+ men det var til Jehova deres Gud.

18 Og Manạsses øvrige anliggender og hans bønn+ til sin Gud og ordene fra de syn-seerne+ som fortsatte å tale til ham i Jehovas, Israels Guds, navn, se, det står blant Israels kongers anliggender.+ 19 Og hans bønn+ og hvordan han ble bønnhørt,+ og all hans synd+ og hans troløshet+ og de steder hvor han bygde offerhauger+ og stilte opp de hellige pælene*+ og de utskårne bildene+ før han ydmyket+ seg, se, det står oppskrevet blant hans syn-seeres* ord. 20 Til slutt la Manạsse seg til hvile hos sine forfedre,+ og de begravet+ ham ved hans hus; og hans sønn Ạmon+ begynte å regjere i hans sted.

21 Tjueto år gammel var Ạmon+ da han begynte å regjere, og i to år regjerte han i Jerusalem.+ 22 Og han tok til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ slik som hans far Manạsse hadde gjort;+ og alle de utskårne bildene+ som hans far Manạsse+ hadde laget, ofret Ạmon til,+ og han fortsatte å tjene dem.+ 23 Og han ydmyket seg ikke+ for Jehova, slik hans far Manạsse hadde ydmyket seg,+ for Ạmon var en som lot skylden vokse.+ 24 Til slutt sammensverget+ hans tjenere seg mot ham og slo ham i hjel i hans eget hus.+ 25 Men landets folk slo i hjel+ alle dem som hadde sammensverget seg+ mot kong Ạmon,+ og landets folk+ gjorde så hans sønn Josjịa+ til konge i hans sted.