Åpenbaringen
19 Etter dette hørte jeg noe som var som en høy røst av en stor skare i himmelen.+ De sa: «LOVPRIS Jah!*+ Frelsen+ og herligheten og makten tilhører vår Gud,*+ 2 for hans dommer er sanne og rettferdige.*+ For han har fullbyrdet dommen over den store skjøge,* som fordervet jorden med sin utukt,* og han har hevnet sine slavers blod og krevd det av hennes hånd.»+ 3 Og straks, for annen gang, sa de: «LOVPRIS Jah!*+ Og røyken fra henne fortsetter å stige opp for evig og alltid.»+
4 Og de tjuefire eldste*+ og de fire levende skapninger+ falt ned og tilbad Gud, som satt+ på tronen, og sa: «Amen! LOVPRIS Jah!»*+
5 Og ut fra tronen kom det en røst som sa: «Lovpris vår Gud, alle dere hans slaver,+ som frykter ham, de små og de store.»+
6 Og jeg hørte noe som var som en røst av en stor skare og som en lyd av mange* vann og som en lyd av kraftige tordener. De sa: «LOVPRIS Jah,*+ for Jehova* vår* Gud, Den Allmektige,+ har begynt å herske som konge.+ 7 La oss fryde oss og være jublende glade, og la oss gi ham æren,+ for Lammets bryllup+ er kommet,+ og hans hustru har gjort seg rede.+ 8 Ja, det er blitt gitt henne å bli kledd i skinnende, rent, fint lin, for det fine linet står for de helliges rettferdige gjerninger.»+
9 Og han sier til meg: «Skriv: Lykkelige er de som er innbudt*+ til aftensmåltidet ved Lammets bryllup.»*+ Videre sier han til meg: «Dette er Guds sanne ord.»+ 10 Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham.+ Men han sier til meg: «Ta deg i vare! Gjør ikke det!+ Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og dine brødre, de som har det arbeid å vitne om Jesus.+ Tilbe Gud;+ for det å vitne* om Jesus er det som inspirerer* profeteringen.»*+
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest.+ Og han som satt på den, kalles Trofast+ og Sann,*+ og han dømmer og fører krig i rettferdighet.+ 12 Hans øyne er en flammende ild,+ og på hans hode er det mange diademer.+ Han har et navn+ skrevet som ingen kjenner uten han selv, 13 og han er kledd i en ytterkledning som er stenket med blod,+ og det navn han blir kalt med, er Guds Ord.+ 14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. 15 Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd,+ for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav.+ Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.+ 16 Og på sin ytterkledning, ja på sitt lår, har han et navn skrevet: kongers Konge og herrers Herre.*+
17 Jeg så også en engel som stod i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene+ som flyr i midthimmelen: «Kom hit, samle dere til Guds store aftensmåltid, 18 for at dere kan spise kjøtt+ av konger og kjøtt av militære befalingsmenn* og kjøtt av sterke menn+ og kjøtt av hester+ og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, av frie så vel som av slaver og av små og store.»
19 Og jeg så villdyret+ og jordens konger+ og deres hærer samlet for å føre krigen+ mot ham som satt på hesten,+ og mot hans hær. 20 Og villdyret+ ble grepet, og sammen med det den falske profet,+ som gjorde tegn+ framfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke,+ og dem som tilber dets bilde.+ Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel.+ 21 Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten,+ det som gikk ut av hans munn.+ Og alle fuglene+ ble mettet+ av deres kjøtt.+