Galaterne
4 Nå sier jeg at så lenge arvingen er barn,* er han slett ikke annerledes enn en slave,+ enda han er herre over alle ting, 2 men han er under betrodde menn+ og under forvaltere* inntil den dagen hans far har fastsatt på forhånd. 3 På samme måte fortsatte også vi, da vi var barn, å være slaver under de elementære+ ting som hører verden til. 4 Men da tidens fulle mål var nådd,+ utsendte Gud sin Sønn,+ som ble født av en kvinne,+ og som ble født under lov,+ 5 for at han skulle kjøpe dem fri+ som var under lov,+ for at vi så skulle få adopsjonen som sønner.+
6 Men fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns ånd+ inn i våre hjerter, og den roper: «Abba,* Far!»+ 7 Så er du da ikke lenger slave, men sønn; og når du er sønn, er du også arving ved Gud.+
8 Men da dere ikke kjente Gud,+ da slavet dere for dem som av natur ikke er guder.+ 9 Men nå som dere har lært Gud å kjenne, eller snarere, nå som dere er blitt kjent av Gud,+ hvordan har det seg da at dere vender tilbake igjen til de svake+ og fattige elementære+ ting og ønsker å slave for dem på nytt?+ 10 Dere gir nøye akt på dager+ og måneder+ og tidsperioder* og år. 11 Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har slitt med dere til ingen nytte.+
12 Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg,+ for jeg pleide også å være som dere.+ Dere har ikke gjort meg noen urett.+ 13 Men dere vet at det var på grunn av en sykdom i mitt kjød at jeg forkynte det gode budskap for dere den første gangen.+ 14 Og det som var en prøve* for dere i mitt kjød, behandlet dere ikke med forakt, og dere spyttet ikke på det i avsky; nei, dere tok imot meg som en Guds engel,+ som Kristus Jesus.+ 15 Hvor er så den lykke dere hadde?+ For jeg gir dere det vitnesbyrd at dere, hvis det hadde vært mulig, ville ha revet ut øynene DERES og gitt dem til meg.+ 16 Er jeg da blitt DERES fiende+ fordi jeg sier dere sannheten?+ 17 De søker dere nidkjært,+ ikke på en god måte,* men de ønsker å utestenge dere fra meg, for at dere nidkjært skal søke dem.+ 18 Men det er godt for dere å bli nidkjært søkt etter i en god sak+ til enhver tid, og ikke bare når jeg er nærværende+ hos dere, 19 mine små barn,+ som jeg på nytt er i fødselsveer med inntil Kristus er formet i dere.+ 20 Men jeg kunne ønske å være nærværende hos dere akkurat nå+ og tale på en annen måte,* for jeg er rådvill+ når det gjelder dere.
21 Si meg, dere som vil være under lov:+ Hører dere ikke Loven?+ 22 Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én med tjenestepiken+ og én med den frie kvinnen;+ 23 men den med tjenestepiken ble i virkeligheten født på kjødets måte,+ den med den frie kvinnen, derimot, ved et løfte.+ 24 Disse ting står som et symbolsk drama;*+ for disse kvinnene betyr to pakter+ — den ene fra Sịnai-fjellet,+ som føder barn til trelldom; det er Hạgar. 25 Denne Hạgar betyr altså Sịnai,+ et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for hun er i trelldom+ med sine barn. 26 Men det Jerusalem+ som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor.+
27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke føder; bryt ut og rop høyt, du kvinne som ikke har fødselsveer; for den forlatte kvinnes barn er mer tallrike enn hennes som har mannen.»+ 28 Men vi, brødre, er barn som hører løftet til, slik som Isak var.+ 29 Men liksom den som ble født på kjødets måte, den gang begynte å forfølge+ den som ble født på åndens måte, slik er det også nå.+ 30 Men hva sier Skriften? «Driv ut tjenestepiken og hennes sønn, for tjenestepikens sønn skal slett ikke bli arving sammen med den frie kvinnens sønn.»+ 31 Derfor, brødre, er vi barn, ikke av en tjenestepike,+ men av den frie kvinne.+