Markus

1 Begynnelsen til det gode budskap* om Jesus Kristus:* 2 Som det står skrevet hos profeten Jesaja: «(Se, jeg sender ut mitt sendebud* foran ditt ansikt, han som skal berede din vei;)+ 3 hør, det er en som roper i ødemarken: ’BERED Jehovas* vei, gjør hans veier rette’»+ 4 — slik stod Johannes døperen* fram i ødemarken og forkynte dåp som symbol på anger til tilgivelse for synder.+ 5 Derfor drog hele Judẹas land og alle Jerusalems innbyggere ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de åpent bekjente sine synder.+ 6 Og Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte om hoftene,+ og han spiste gresshopper+ og vill honning.+ 7 Og han forkynte og sa: «Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse remmene på sandalene hans.+ 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.»+

9 I de dager kom Jesus fra Nạsaret i Galilẹa og ble døpt i Jordan av Johannes.+ 10 Og straks han kom opp av vannet, så han himlene dele seg og ånden komme ned over* ham som en due;+ 11 og det kom en røst fra himlene: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.»+

12 Og straks drev ånden* ham ut i ødemarken.+ 13 Han ble så i ødemarken i førti dager+ og ble fristet av Satan,+ og han var blant de ville dyrene, men englene tjente ham.+

14 Og etter at Johannes var blitt arrestert, drog Jesus til Galilẹa+ og forkynte Guds gode budskap+ 15 og sa: «Den fastsatte tid er utløpt,+ og Guds rike* er kommet nær. VIS anger,+ og tro på det gode budskap.»

16 Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han Simon+ og Andreas, Simons bror, som holdt på med å kaste sine garn i sjøen, for de var fiskere.+ 17 Og Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 18 Og straks forlot de garnene sine og fulgte ham.+ 19 Og etter at han hadde gått litt lenger, så han Jakob, Sebedẹus’ sønn, og hans bror Johannes, ja, mens de var i båten sin, opptatt med å bøte garnene sine;+ 20 og straks kalte han dem. Da forlot de sin far, Sebedẹus, i båten sammen med leiekarene og gikk etter ham. 21 Og de gikk inn i Kapẹrnaum.+

Så snart det var sabbat, gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. 22 Og de ble slått av forundring over hans måte å undervise på,+ for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.+ 23 Og nettopp da var det i synagogen deres en mann som var i en uren ånds makt, og han ropte+ 24 og sa: «Hva har vi med deg å gjøre,* Jesus, du nasareer?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet+ godt hvem du er: Guds Hellige.»+ 25 Men Jesus refset den og sa: «Ti stille og far ut av ham!»+ 26 Og etter at den urene ånden hadde brakt ham i et krampeanfall og skreket av full hals, fór den ut av ham.+ 27 Hele folket var nå så forferdet at de begynte å diskutere seg imellom og sa: «Hva er dette? En ny lære!* Myndig befaler han til og med de urene ånder, og de adlyder ham.»+ 28 Og ryktet om ham spredte seg straks i alle retninger gjennom hele landet rundt om i Galilẹa.+

29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i hjemmet til Simon+ og Andreas sammen med Jakob og Johannes. 30 Nå lå Simons svigermor+ syk med feber,+ og de fortalte ham straks om henne. 31 Og han gikk til henne og reiste henne opp, idet han tok henne i hånden; og feberen forlot henne,+ og hun begynte å tjene dem.+

32 Etter at kvelden hadde falt på, da solen var gått ned, begynte folket å komme til ham med alle som var syke,+ og dem som var demonbesatte;+ 33 og hele byen var samlet like ved døren. 34 Og han leget mange som led av forskjellige sykdommer,+ og han drev ut mange demoner, men han ville ikke la demonene tale, for de visste at han var Kristus.+

35 Og tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, stod han opp og gikk ut og drog til et øde sted,+ og der begynte han å be.+ 36 Men Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham 37 og fant ham, og de sa til ham: «Alle leter etter deg.» 38 Men han sa til dem: «La oss gå et annet sted, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne+ der også, for det er i den hensikt jeg er gått ut.»+ 39 Og han gikk, og han forkynte i synagogene deres i hele Galilẹa og drev ut demonene.+

40 Det kom også en spedalsk til ham og bønnfalt ham, idet han falt på kne, og sa til ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»+ 41 Da ble han grepet av medlidenhet,+ og han rakte ut hånden og rørte ved ham og sa til ham: «Jeg vil. Bli ren.»+ 42 Og straks forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.+ 43 Videre gav han ham streng beskjed og sendte ham straks bort 44 og sa til ham: «Se til at du ikke forteller noe til noen, men gå og vis deg for presten+ og frambær de ting for din renselse som Moses har påbudt,+ til et vitnesbyrd for dem.»+ 45 Men etter at mannen var gått, begynte han å gjøre det kjent i stor utstrekning og å spre beretningen vidt og bredt, slik at Jesus* ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i en by, men han holdt seg utenfor på øde steder. Likevel fortsatte de å komme til ham fra alle kanter.+