31 De tok så kjortelen til Josef, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Deretter sendte de den fine kjortelen til faren og sa: «Vi har funnet denne. Se etter om det er kjortelen til sønnen din.»+ 33 Han undersøkte den og utbrøt: «Det er kjortelen til sønnen min! Josef må ha blitt revet i stykker og spist av et farlig villdyr!» 34 Dermed flerret Jakob klærne sine og bandt sekkelerret rundt livet, og han sørget over sønnen sin i lang tid.

20 Vi sa da til min herre: ‘Ja, vi har en gammel far, og han har en sønn til, den yngste, som han fikk på sine eldre dager.+ Men broren hans er død,+ så han er den eneste sønnen igjen etter sin mor,+ og hans far elsker ham.’