13 For du skapte mine nyrer,
du skjermet meg i mors liv.+
14 Jeg lovpriser deg fordi jeg er skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt.+
Dine gjerninger er enestående,+
det vet jeg godt.
15 Mine knokler var ikke gjemt for deg
da jeg ble til i det skjulte,
da jeg ble vevd i jordens dyp.+
16 Dine øyne så meg allerede da jeg var et foster.
I din bok sto det om alle dets deler
og om de dagene da de ble formet,
før noen av dem var til.