10 Hanna var dypt fortvilet,* og hun begynte å be til Jehova+ og å gråte voldsomt.

27 Men straks hun kom til den sanne Guds mann på fjellet, grep hun tak i føttene hans.+ Gehạsi gikk da fram for å skyve henne bort, men den sanne Guds mann sa: «La henne være, for hun er dypt fortvilet.* Men jeg vet ikke hvorfor, for Jehova har ikke fortalt meg det.»