37 Nå kom det en voldsom storm, og bølgene skylte over båten, slik at den holdt på å bli fylt med vann.+ 38 Men han lå og sov på puten bak i båten. Da vekket de ham og sa: «Lærer, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø?» 39 Da reiste han seg og snakket strengt til vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!»+ Og vinden la seg, og det ble helt stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»+

23 Mens de seilte, sovnet han. Nå kom det en voldsom storm, og båten begynte å bli fylt med vann, og de var i stor fare.+ 24 Da gikk de og vekket ham og sa: «Lærer, Lærer, vi holder på å dø!» Han reiste seg og snakket strengt til vinden og de voldsomme bølgene. Da la stormen seg, og det ble helt stille.+ 25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og var svært forundret og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Han gir jo til og med ordre til vinden og vannet, og de adlyder ham!»+