Filipperne

2 Hvis dere kan oppmuntre hverandre i Kristus, hvis dere kan gi trøst i kjærlighet, og hvis dere har et åndelig fellesskap* og har inderlig hengivenhet og medfølelse, 2 gjør da min glede fullstendig ved at dere har samme innstilling og samme kjærlighet, er fullt ut forent* og tenker det samme.+ 3 Ikke gjør noe av diskusjonslyst+ eller av egoisme,+ men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.+ 4 Tenk ikke bare på deres eget beste,*+ men også på andres.+

5 Fortsett å ha den samme innstillingen som Kristus Jesus hadde.+ 6 Han var i Guds skikkelse,+ men tenkte aldri på å prøve å bli likestilt med Gud.+ 7 Nei, han ga avkall på alt han hadde, og påtok seg en slaves skikkelse+ og ble menneske.*+ 8 Og ikke bare det, da han kom som et menneske,* ydmyket han seg og var lydig helt til døden,+ ja døden på en torturpæl.*+ 9 Nettopp derfor opphøyde Gud ham til en høyere stilling+ og ga ham i sin godhet det navnet som er over alle andre navn.+ 10 I Jesu navn skal derfor alle bøye sine knær – de som er i himmelen, de som er på jorden, og de som er under jorden*+ – 11 og alle* skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre+ til ære for Gud, vår Far.*

12 Mine kjære, dere har alltid vært lydige, ikke bare under mitt nærvær, men nå enda mer villig under mitt fravær. Fortsett da på samme måte å arbeide på deres egen frelse med dyp respekt og ærefrykt.* 13 For det er Gud som fyller dere med kraft, og som gir dere både et ønske om og styrke til å gjøre det som gleder ham. 14 Fortsett å gjøre alt uten å klage+ og protestere,+ 15 så dere kan være uklanderlige og uskyldige, Guds barn+ uten feil og mangler midt i en ond og vrang generasjon,+ i en verden der dere skinner som lysspredere,+ 16 mens dere har et fast grep om livets ord.+ Da kan jeg ha grunn til å glede meg på Kristi dag fordi jeg vet at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet hardt forgjeves. 17 Ja, selv om jeg blir utøst som et drikkoffer+ over det slaktofferet+ og den hellige tjenesten* som deres tro har ført dere til, så er jeg glad og gleder meg sammen med dere alle. 18 På samme måte bør også dere være glade og glede dere sammen med meg.

19 Jeg håper at jeg snart kan sende Timọteus+ til dere, hvis Herren Jesus vil, så jeg kan bli oppmuntret når jeg får høre hvordan dere har det. 20 For jeg har ingen med en slik innstilling som ham, ingen som så oppriktig vil ha omsorg for dere. 21 Alle de andre er opptatt av det som er til deres eget beste, ikke av det som har med Jesus Kristus å gjøre. 22 Men dere vet at Timọteus har bestått sin prøve, at han som et barn+ sammen med sin far har tjent som en slave sammen med meg for å fremme det gode budskap. 23 Jeg håper derfor å kunne sende ham til dere så snart jeg ser hva som skjer med meg. 24 Ja, i Herren er jeg overbevist om at også jeg selv snart skal komme.+

25 Men nå ser jeg det som nødvendig å sende min bror Epafrodịtus til dere, min medarbeider og medsoldat, han som dere sendte for at han kunne være min personlige tjener og hjelpe meg med det jeg trengte.+ 26 Han lengter nemlig etter å se dere alle og er nedtrykt fordi dere har hørt at han var blitt syk. 27 Ja, han ble virkelig så syk at han var døden nær. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, ja ikke bare med ham, men også med meg, så jeg ikke skulle få den ene sorgen etter den andre. 28 Derfor sender jeg ham så raskt jeg kan, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg kan være mindre bekymret. 29 Ta derfor imot ham på vanlig måte i Herren med all glede, og fortsett å sette pris på den slags menn.+ 30 For han holdt på å dø på grunn av tjenesten for Kristus.* Ja, han risikerte livet* for å bidra med det som manglet fordi dere ikke var her og kunne utføre personlig tjeneste for meg.+