1. Korinter

13 Hvis jeg snakker både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en drønnende gongong eller en larmende cymbal. 2 Og hvis jeg har den gave å kunne profetere og forstår alle hellige hemmeligheter og har all kunnskap,+ og hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.*+ 3 Og hvis jeg gir alt jeg eier, for at andre skal få mat,+ og hvis jeg er villig til å ofre livet* for å kunne rose meg selv, men ikke har kjærlighet,+ da er det ikke til noen som helst nytte for meg.

4 Kjærligheten+ er tålmodig*+ og vennlig.+ Kjærligheten er ikke misunnelig.*+ Den skryter ikke, blir ikke oppblåst av stolthet,+ 5 oppfører seg ikke usømmelig,*+ er ikke selvisk*+ og lar seg ikke provosere.+ Den holder ikke regnskap med krenkelser.*+ 6 Den gleder seg ikke over det som er urett,+ men gleder seg ved sannheten. 7 Den tåler alt,+ tror alt,+ håper alt+ og utholder alt.+

8 Kjærligheten faller aldri bort.* Men gaven til å profetere skal bli borte, evnen til å tale på fremmede språk skal opphøre,* og kunnskapen* skal ta slutt. 9 For vår kunnskap er ufullstendig,+ og våre profetier er ufullstendige, 10 men når det fullstendige kommer, skal det ufullstendige ta slutt. 11 Da jeg var barn, snakket jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og resonnerte jeg som et barn. Men nå som jeg er blitt voksen, har jeg lagt av de trekkene som hører med til barndommen. 12 For nå ser vi i uklare konturer som i et metallspeil, men da skal vi se klart.* Nå har jeg ufullstendig kunnskap, men da skal min kunnskap være fullstendig, slik Gud kjenner meg fullt ut. 13 Disse tre blir værende: tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten.+